Polhavet smelter. Hva er konsekvensene for økosystemer, klima, samfunn og geopolitikk? Statsministeren lovet i dag en milliard kroner til Norges største forskningsprosjekt, Polhavet 2050.   

– Vi forplikter å øke innsatsen på polarforskning med en milliard kroner de neste ti årene fra 2026, annonserte statsminister Jonas Gahr Støre på pressekonferanse på UiT Norges arktiske universitet i Tromsø i dag. 

Om få tiår vil isen i Polhavet være borte mange måneder i året, for første gang i det moderne menneskets historie. Hva vil konsekvensene bli?   

Forskningsprosjektet Polhavet 2050 samler et landslag av Norges fremste polarforskere fra 18 institusjoner i hele landet. Det skal favne bredt og ta for seg både sikkerhet, geopolitikk, havrett, miljø, klima, energi og mer.   

Viktig bidrag fra NINA

– Det er viktig for oss å være med i denne storsatsingen i arktisk forskning og vi kommer til å bidra med blant annet vår kompetanse på biodiversitet, sier forskningsdirektør for  Kyst og arktis i NINA, Elina Halttunen. 

Polhavet 2050 er planlagt som et tverrfaglig tiårsprosjekt fra 2026 til 2036. Samarbeidspartene har bedt om at regjeringen setter av 100 millioner til prosjektet i hvert av statsbudsjettene i disse årene. Dette fikk de i dag lovnad om fra regjeringen.   

– Det blir et historisk løft. Når Polhavet skifter fra hvitt til blått, er det en stor, åpen boks som åpner seg. Vi kan noe, men det viktigste er det vi ikke vet. Og det må vi få vite, sa Gahr Støre, etter at den spontane applausen på Norges Fiskerihøgskole på UiT hadde lagt seg.   

Les pressemeldinga fra Universitetet i Tromsø: 1 milliard til polarforskingens landslag 

Og fra Regjeringen: Regjeringen med storsatsing i Arktis: Vil bruke en milliard på polarforskning 

Kontakt: Elina Halttunen

• 26 august 2025
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 298