Veletablerte metoder for å overvåke sjøfuglbestander har gitt solid datainnsamling over lang tid, men de har enkelte begrensninger. Forskere fra flere land har samarbeidet om en gjennomgang av mulighetene og utfordringene ved å ta i bruk nyutviklet teknologi i sjøfuglovervåking, og deres nylig publiserte forskningsartikkel gir konkrete anbefalinger til overvåkingsprogrammer som vurderer dette.
Droner gir muligheter til innsyn i fuglekolonier fra vinkler og avstander som mennesker ikke kan nå.
Foto © Morten Frederiksen
Tradisjonell metodikk har begrensninger
Sjøfuglovervåking har tradisjonelt sett i stor grad foregått ved direkte visuell observasjon av for eksempel populasjonsstørrelse og hekkesuksess, og arbeidet har blitt utført av frivillige eller profesjonelle. Selv om overvåkingen ofte er blitt gjort i henhold til detaljerte nasjonale retningslinjer, kan slike observasjoner ha begrenset replikerbarhet (evne til å gjenskapes eller gjentas). At man er avhengig av direkte observasjoner foretatt av menneskelige observatører har også ført til at arter som er mindre synlige, for eksempel de som har reir i huler og/eller hekker på avsidesliggende steder, i mindre grad har blitt dekket av overvåkingsprogrammene. Nyere teknologisk utvikling har imidlertid gitt mange muligheter for forbedret overvåking av sjøfuglbestander.
Kameraer, loggere og biotelemetri kan styrke overvåkingen
Det eksisterer nå en rekke typer lovende teknologi som kan benyttes i overvåkingen. Blant dem er UAV-bårne eller fast installerte kameraer, som gir henholdsvis uovertruffen romlig dekning og detaljerte tidsserier. Videre kan både akustiske dataloggere og termisk bildemateriale legge til rette for overvåking av mindre synlige arter. Sist, men ikke minst, gir biotelemetri muligheten til å følge individer gjennom flere livsstadier. Sammen kan disse teknologiske hjelpemidlene styrke overvåkingen betydelig, både når det gjelder mengden fugler og deres livshistorieparametere, som hekkesuksess og overlevelse.
Krever forberedelser
Som resultat av diskusjoner under en workshop på Seabird Group Conference i 2024 har engruppe forskere fra SEAPOP bidratt til en forskningsartikkel som presenterer mulighetene og utfordringene som disse nyvinningene gir. Forfatterne kommer med en rekke anbefalinger til dem som skal forvalte sjøfuglovervåkingsprogrammer. Et sentralt poeng er at implementering av ny teknologi krever nøye planlegging og en langvarig strategi for implementering og sikring av datakvalitet. Bare velutprøvd teknologi bør inkluderes i lange overvåkingsprogrammer, og man bør ha fokus på å sikre kalibrering opp mot eksisterende tradisjonelle metoder der det er relevant. Siden ny teknologi ofte produserer store mengder data som krever betydelig bearbeiding i etterkant – f.eks. bilder – bør de programansvarlige sikre at dataflyt, prosesseringsalgoritmer og lagringskapasitet er på plass før teknologien implementeres. Like viktig er det å samhandle med aktive feltarbeidere for å dra nytte av deres erfaring og oppfordre dem til å fortsette med datainnsamling.
Vil kunne skaffe oss viktige data
Det er et stadig økende behov for kunnskap som kan hjelpe oss med å forstå hvordan sjøfuglbestandene påvirkes av fornybarsektoren og oppdukkende trusler som høypatogen fugleinfluensa. Bruk av ny teknologi vil derfor være avgjørende for å skaffe til veie kritiske data om endringer i sjøfuglers bestandsstørrelse og demografi, som responderer på slike faktorer og derfor kan gi viktig innsikt i de underliggende mekanismene.
Les hele artikkelen: Opportunities and challenges for new technologies in seabird population monitoring
Kontakt: Kate Layton-Matthews
| Artikkelforfatter | Erlend Lorentzen / SEAPOP |