Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Tidlige prognoser for rypebestandene antyder nedgang for lirypa i Finnmark og gir grunn til å dempe forventningene hos ivrige småviltjegere.

Venter nedgang for lirypebestandene i Finnmark
Foto: Eivind Flittie Kleiven / NINA.
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 30 april 2025

Norsk Institutt for naturforskning (NINA) har sammen med Finnmarkseiendommen (FeFo), Statskog og andre rettighetshavere i Norge utviklet Hønsefuglportalen som samler inn data fra rype- og skogsfugltakseringer i Norge. Over tid gir dataene grunnlag for ny kunnskap, og de fire siste årene har overvåkningsprogrammet COAT, ved hjelp av en datadrevet modell gitt en prognose tidlig i juli («varsel») for hvor mye lirype det blir i Finnmark til høsten. Prognosemodellen kombinerer Hønsefuglportalens data om fjorårets lirypebestand med en rekke andre datakilder fra COATs økosystemovervåkning som påvirker rypebestanden og FeFos høstingsdata fra foregående år.  I år er denne varslingsmodellen brukt for å kunne gi et tidligere varsel; dvs. samtidig med at kortsalget åpnes tidlig i mai.   

Pilen har snudd

Årets modell antyder at rypebestandene i Finnmark vil bli vesentlig lavere i år sammenliknet med i fjor, selv om det ikke ser ut til å bli et fullstendig krasj. Modellvarslene antyder en gjennomsnittlig nedgang på ca. 25% for hele Finnmark. 

–  I 2023 hadde vi et godt rypeår i Finnmark sammenliknet med de siste 20 årene. Dette skyldtes et godt smågnagerår kombinert med gunstige værforhold, spesielt ved at snøen kom tidlig året før. I fjor (2024) var bestanden av voksenfugl faktisk enda bedre enn i 2023, mens kyllingproduksjonen var litt svakere, forteller Eivind Flittie Kleiven som er forsker i NINA og leder av rypeforskningen i COAT.

– Vi tror dette skyldes at snøen kom tidlig i 2023 som ga bedre overlevelse gjennom vinteren, men at smågnagerbestandene krasjet slik at kyllingene ble mer utsatt for rovdyr i 2024. I år vil smågnagerbestanden fortsatt være lav, noe som gjør at vi forventer et fortsatt høyt predasjonstrykk fra rovdyr. Dette betyr sannsynligvis at kyllingproduksjonen blir relativt dårlig og at voksenoverlevelsen ikke er like god, forklarer Kleiven. 
 

Kommer oppdatert prognose i juli

I tidligere år har modellen truffet godt, og alltid fanget retningen på utviklingen i bestanden. Tidligere år har modellen blitt kjørt i starten av juli. I år kjøres den enda tidligere og baserer seg på færre variabler, blant annet mangler dataene som beskriver værforholdene når rypeeggene klekkes i starten av juli. Modellen baserer seg også på en bestandsmodell for smågnagere som framskriver utviklingen i denne viktige driveren av rypebestandene. Dette gjør at usikkerheten nå er større enn vanlig. Det er også noen tekniske aspekter som gjenstår å løse med disse nye tidligvarslene slik at de i år må ansees for å være en pilot. Vi tror allikevel tidligvarslet er riktig i den forstand at bestandene skal ned sammenliknet med de foregående årene. Vi vil komme med en sikrere prognose i starten av juli, når vi har vært ute og registrert smågnagere og fått data på blant annet værforholdene i juli. 

– Selv om det er usikkerhet i prognosene så er det verdifullt for oss å dele denne informasjonen nå. Modellen stemmer mest sannsynlig bra med hva mange vil forvente for i høst. Hvor dårlig produksjonen blir er vanskelig å si nå, det kan være at den vil variere en del ut fra blant annet stamfugltetthet og predasjonstrykk lokalt, sier leder for utmarksavdelingen i Finnmarkseiendommen (FeFo), Einar J. Asbjørnsen i en kommentar.

Åpner for salg av begrenset antall dagskort

Finnmarkseiendommen utgjør om lag 14% av Norges fastlandsareal og er et populært reisemål for både lokale og tilreisende jegere.

– Lokale jegere er sikret jakt gjennom de reguleringene som FeFo bruker. Etter et par gode år, opplever vi stor interesse fra tilreisende jegere med ønske om rypejakt i Finnmark til høsten, og tirsdag 6.mai vil vi åpne kortsalget med et begrenset antall dagskort. Etter at takseringene er gjennomført i august og vi har et bedre bilde av bestandssituasjonen, vil vi vurdere å legge ut noe mer kort for tilreisende, samtidig som vi sammen med brukerforeningene setter kvoter for årets jakt, sier Asbjørnsen. 

– Det er grunn til å understreke usikkerheten i årets tidligvarsel. Pila peker mest sannsynlig nedover, men det er vanskelig å si hvor stor nedgang det blir i rypebestandene i Finnmark i år. Vi oppfordrer derfor våre småviltjegere om å justere forventningene sine til en nedgang, avslutter Asbjørnsen. 
 

Kontaktperson NINA/COAT: Eivind Flittie Kleiven

Kontaktperson FeFo: 

Einar J. Asbjørnsen
Leder Utmark
Tlf 4820 4187

ArtikkelforfatterNINA/FeFo/COAT
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: