Prosjektorganisering

MARCIS

Prosjektinfo

Prosjektorganisering

MARCIS er et samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstitutter, industri og forvaltningsmyndigheter, som skal bidra til økosystembasert forvaltning av marin arealbruk og som vil utvikle et beslutningsstøtteverktøy som vil kunne brukes for å balansere interesser og konflikter i planprosesser. Prosjektet er delt inn i seks arbeidspakker (WP), som er skissert nedenfor. 

WP1: Romlig overlapp mellom sjøfugl og menneskelig marin aktivitet

Arbeidspakkeledere: Per Fauchald og Arnaud Tarroux

I Arbeidspakke 1 kartlegger vi industrielle aktiviteter til sjøs og analyserer hvordan disse aktivitetene overlapper med sentrale områder for sjøfugl. Data om menneskelig marin aktivitet er samlet inn fra ulike databaser, og inkluderer fiskeri, skipstrafikk, havvind-parker, havbasert akvakultur og offshore olje- og gassinstallasjoner. Datasettene vil gi detaljert informasjon om hvordan menneskelige stressfaktorer som kan påvirke sjøfugler og det marine økosystemet er og har vært fordelt i havområdene de siste tiårene. Datagrunnlaget i denne arbeidspakken baserer seg på SEATRACK-prosjektet som har sporet den helårlige utbredelsen til tusenvis av sjøfugler fra mange ulike kolonier i Nord-Atlanteren for å identifisere viktige sjøfuglhabitater. Basert på sporingsdatasettet er det utviklet detaljerte kart over månedlig utbredelse av seks sjøfuglarter. Ved å kombinere datasettene som viser fordelingen av menneskelige aktiviteter og utbredelse av sjøfugl, vil vi kunne identifisere hvor og når sjøfuglbestander er utsatt for spesifikke menneskelige aktiviteter. Sammen med stakeholdere skal det utvikles framtidsscenarier for hvordan marine næringer potensielt vil utvikle seg. På den måten kan vi undersøke og forutsi hvordan de ulike scenariene kan påvirke kritiske sjøfuglhabitater i fremtiden.

WP2: Nye marine stressorer og reseptorer

Arbeidspakkeledere: Roel May og Anna Nilsson

Arbeidspakke 2 vil vurdere hvor sensitive sjøfugler og trekkfugler er for nye marine industrielle aktiviteter. Vi vil fokusere spesifikt på den potensielle effekten flytende vindturbiner har på fugler ved å bruke Hywind Tampen havvindpark som eksempel. Der vil vi kvantifisere fuglenes unnvikelsesatferd og kollisjonsrisiko ved hjelp av data hentet ut fra en ROBIN 3D MAX fugleradar som vil bli installert på en av vindturbinene. Slike data gjør det mulig å kalibrere sjøfuglers’ individuelle sensitiviteter til vindturbiner til havs, og være viktig innspill til ABM modellene i arbeidspakke 3, og populasjonsmodellene som benyttes for å vurdere bestanders sårbarhet for utvikling av vindkraft til havs i arbeidspakke 4. Vi vil også kvantifisere effektene av offshore vindparker på fugletrekk ved å bruke en tilnærming som baserer seg på romlig eksplisitt livssyklusvurdering (LCA). Potensielle steder for nye marine aktiviteter, som ved utbygging av vindkraftverk til havs, tareoppdrett og offshore akvakultur, vil bli sammenlignet med sjøfugldistribusjoner fra arbeidspakke 1 og fugletrekkruter vil modelleres ved hjelp av fra ringmerkingsdata og observasjoner gjort av frivillige som er registrert i Artsobservasjoner.

WP3: Hvordan påvirkes sjøfugler av ulike stressfaktorer

Arbeidspakkeledere: Signe Christensen-Dalsgaard og Elizabeth Masden

I Arbeidspakke 3 vil vi se på sjøfuglenes sensitivitet for ulike marine stressfaktorer. Hvordan sjøfugler påvirkes av en gitt stressfaktor avhenger av oppførselen til sjøfuglartene. For eksempel er noen sjøfuglarter tiltrukket av menneskelig aktivitet noe som kan for eksempel gi økt risiko for bifangst i fiskerier, eller kollisjon med vindturbiner til havs. Andre arter unngår områder med menneskelig aktivitet noe som kan føre til at viktige beiteområder blir utilgjengelige. For å vurdere hvordan ulike stressfaktorer påvirker sjøfuglbestandene, må vi estimere konsekvensene av adferdsendringene tilstedeværelsen av ulike stressorer kan gi, som eks økte energi-kostnader, økt dødelighet eller redusert unge-produskjon. For å gjøre dette vil vi bruke data fra sporings-loggere festet på fuglene (f.eks. GPS-, dykke- og GLS-loggere), som gir informasjon om artsspesifikke bevegelses- og aktivitetsmønstre. Dette kombineres så med beregninger av sjøfuglenes atferdsmessige og energi-messige responser på ulike marine stressfaktorer, som kan benyttes i til å lage såkalte “agent-based” modeller. Resultatene fra disse modellene vil bli brukt til å estimere effekten av stressfaktorer på for eksempel sjøfuglers reduserte overlevelse eller unge-produksjon. Dette vil videre bli brukt til å vurdere bestandenes sårbarhet for de ulike marine stressorene (Arbeidspakke 4).

WP4: Sjøfuglbestanders sårbarhet for marin industriell aktivitet og klimaendringer

Arbeidspakkeledere: Tone Kristin Reiertsen og Kate Layton-Matthews

Arbeidspakke 4 er målsetningen å identifisere hvor sårbare ulike bestander er til menneskelig aktivitet og klima-endringer i spesifikke havområder og perioder på året. Dette gjøres ved å koble kunnskapen om sjøfugler fra kjente koloniers helårlige utbredelse og overlapp med marin industriell aktivitet (fra Arbeidspakke 1), med årlige data på voksen-overlevelse, unge-produksjon og bestandsutvikling fra de samme kjente koloniene. Når man i tillegg har kunnskap om ulike arters sensitivitet til ulike stressorer (fra Arbeidspakke 2 og 3) kan man ved hjelp av populasjonsmodellering estimere den relative og den samlede effekten av marin industriell aktivitet og klima-endringer til spesifikke sjøfugl-bestander. Arbeidspakken er delt inn i to hoveddeler. Den første delen vil utvikle et kvantitativt og sammenlignbart mål på effektene av stressorene for bestander av de seks sjøfuglartene som har fokus i MARCIS. Dette gjøres ved å modellere demografiske rater (overlevelse av voksne individer og hekkesuksess) og årlige bestandsstørrelser, som gir et mål for tilstanden til de ulike bestandene og eventuelle effekter av marin industriell aktivitet over tid. Demografiske data for alle bestander er tilgjengelig gjennom SEAPOP-programmet. Resultatene i denne arbeidspakken vil være innspill til det “kumulative påvirkningskartet” utviklet i Arbeidspakke 5. I den andre delen av arbeidspakken vil vi bruke resultatene fra MARCIS-appen til å identifisere særlig sårbare sjøfuglbestander og hvilke stressorer som har størst påvirkning i spesifikke havområder. For de mest utsatte bestandene vil vi da utvikle bestandsprognoser basert på scenarier for klimaendringer og menneskelige aktivitet i de marine havområdene.

WP5: Verktøykasse for vurdering av samlet belastning av stressfaktorer og marin område planlegging (MARCIS App)

Arbeidspakkeledere: Nina Dehnhard og Frank Hanssen

Arbeidspakke 5 har som mål å utvikle et verktøy som gjør det mulig å vurdere den samlede belastningen av marine stressorer på sjøfugl og trekkfugler. Dette verktøyet fører sammen romlige data fra de andre arbeidspakkene med informasjon om sjøfuglers sensitivitet og spesifikke bestanders sårbarhet til marin industriell aktivitet. Ved å bruke Google Earth Engine, en skyplattform for vitenskapelig analyse og visualisering av romlige datasett, vil vi kunne kvantifisere overlapp mellom sjøfuglbestanders utbredelse, og hav-områder med menneskelig aktivitet og fysiske installasjoner (f.eks. skipstrafikk og offshore vindparker) fra Arbeidspakke 1. I tillegg vil informasjon om sjøfuglers følsomhet til de ulike stressfaktorene, fra WP2 og WP3, og spesifikke bestanders sårbarhet til ulike område-spesifikke stressorer (fra WP4) bli benyttet. Dette vil resultere i et kartprodukt som viser den område-spesifikke samlede påvirkningen av stressfaktorene på sjøfuglene. På denne måten vil vi kunne identifisere områder som er svært viktige (hot spots) eller ikke så viktige (cold spots) for sjøfugl, og simulere «best case» og «worst case» scenarier for lokalisering av nye stressfaktorer, f.eks. utbygging av havvindparker. Til slutt vil vi teste funksjonaliteten til applikasjonen for andre fuglegrupper der distribusjonsdataene er dårligere enn for sjøfugler, for eksempel gjess eller migrerende sangfugler som krysser området under trekk.

WP6: Involvering av stakeholdere og samhandling mellom vitenskap og beslutningstakere

Arbeidspakkeledere: Sveinn Are Hanssen og Tessa Bargmann

Arbeidspakke 6 er ansvarlig for involvering av stakeholdere og formidling i MARCIS-prosjektet. Arbeidspakken vil engasjere alle prosjektpartnere og stakeholdere som representerer relevante sektorer og interesser fra industri, frivillige organisasjoner, forvaltnings- og vitenskapelige institusjoner. Det vil legges til rette for stakeholderes involvering i samutvikling av mulige resultater for industriell utvikling og applikasjoner for marin arealplanlegging. Stakeholdere vil bli engasjert i å veilede og co-designe MARCIS-appen som er utviklet i arbeidspakke 5. Dette vil bidra til å sikre brukbarheten og nytten av appen for fremtidig bruk. Referansegruppen, som består av prosjektpartnere og stakeholdere, vil møtes på årlig basis for å gi innspill til prosjektaktiviteter, diskutere problemstillinger og resultater, og bidra med data der det er mulig. Referansegruppemedlemmene vil også diskutere og foreslå relevante stressfaktorer og bidra med inputdata om marin industrivirksomhet, inkludert overlapp i aktivitet. Brukervennligheten og relevansen av resultatene fra de andre arbeidspakkene vil bli diskutert i referansegruppen og det vil bli gitt tilbakemeldinger for å forbedre og justere de utviklede produktene. Denne arbeidspakken vil også koordinere formidlingsdelen av MARCIS-prosjektet, med fokus på produkter utviklet i andre arbeidspakker.

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: