|
Tittel
|
Etterkantundersøkelser sjøfugl og oter etter MS Server-forliset januar 2007
|
|
Undertittel
|
|
|
Forfattere
|
Lorentsen, S.-H. (ed.), Byrkjeland , S., Flagstad, Ø., Heggberget, T.M., Larsen , T., Røv, N., Balstad, T., Haugland , T. & Østborg, G.M.
|
|
År
|
2008
|
|
Kilde
|
NINA Rapport 336: 64 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
|
|
ISBN, ISSN
|
978-82-426-1900-6
|
Referat
Oljen bredte seg raskt over et stort område langs Vestlandskysten da MS Server forliste og
brakk i to ved Fedje, Hordaland 12.1.2007. Nærområdene rundt havaristen – Fedje, nordvestre
deler av Øygarden og vestsiden av Austrheim – fikk mest føling med oljeforurensingen, men en
rekke spredte påslag av olje ble også registrert over store deler av den ytre kysten av Sogn og
Fjordane, og da særlig ved Bremanger og på Stadtlandet. Et så stort geografisk
influensområde med tilhørende store arealer med oljefilm i akuttfasens første dager, har
medført betydelig påvirkning på sjøfuglene. I alt 1554 oljeskadde fugler fordelt på 22 arter er
innrapportert. Hvor stor den reelle avgangen i bestandene har vært etter hendelsen er høyst
usikkert; et konservativt estimat antyder et minimum av 3200 fugler, det maksimale estimatet
ca. 8000. Usikkerheten er stor fordi værforholdene i lang tid etter forliset var svært krevende og
vanskeliggjorde effektive registreringer av tapsomfanget.
Antallsmessig er ærfugl (1000-2500 ind.) og gråmåke (1000-2000 ind.) sterkest rammet, men
også viktige vinterområder for havelle fikk sterk føling med olje. Tapsomfanget for storskarv og
toppskarv er mer uvisst, men antas å ligge mellom 200-500 individer av hver av artene. Det
forventes ikke dramatiske negative langtidseffekter på noen av fuglebestandene som en følge
av forurensning etter dette havariet alene. En slik hendelse representerer likevel en negativ
faktor som kommer i tillegg til en rekke andre forhold som for tiden påvirker sjøfuglbestandene
på Vestlandet, og får således en forsterket betydning. Mest merkbar kan kanskje situasjonen
bli for teist. Bestanden av denne arten er for tiden sterkt redusert i regionen, og muligens kan
lokale hekkeforekomster bli slått helt ut som en følge av forliset.
Det ble registrert påslag av olje i 9 naturreservater. Dette er primært hekkekolonier, og
påslagspunktene ble sanert på tilfredsstillende vis i god tid før hekkesesongen tok til. Imidlertid
strandet skipet i Hellisøy naturreservat på Fedje, der akterskipet fortsatt ligger. Det
representerer ikke lenger noen risiko for videre utslipp, men holmen var så sterkt preget av
hendelsen at gråmåkene ikke benyttet Hellisøy til hekking i 2007.
Registrering og vurdering av skadeomfanget på sjøfugl synes nå å ha fått høy prioritert i norsk
oljevernberedskap, og dette kom godt til uttrykk gjennom MS Servers forlis. Forståelsen for
nødvendigheten av å samle inn døde sjøfugl og ta vare på disse for videre analyse kan
imidlertid ennå bli bedre. Hendelsen setter også fokus på behovet for å holde kunnskapen om
sjøfuglbestandene på Vestlandskysten kontinuerlig oppdatert, samt å utvikle et tilfredsstillende
referansemateriale for sjøfugl i denne regionen som lettere kan bidra til å fastslå de rammete
fuglenes herkomst ved eventuelle framtidige hendelser.
Ingen oljeskadde, døde otrer ble rapportert etter oljeutslippet, men et par oterobservasjoner
tyder på at i alle fall noen otrer kom i nærkontakt med olje. Oljen ble relativt raskt splittet opp
slik at den strandet her og der. Dette kan ha spart en del dyr fra å komme i direkte kontakt med
olje. Skadde og døende otrer vil gjemme seg bort og blir sjelden funnet. Direkte observasjoner
sier derfor lite om skadesituasjonen. Oppfordring til allmennheten og ryddemannskaper om å
se etter og rapportere oterobservasjoner og levere inn døde otre kom seint, ni dager etter
forliset. De målrettede oterregistreringene kom også seint i gang slik at vi ikke vet hva som
skjedde like etter oljeutslippet.
DNA-identifisering av oterindivider basert på utvinning av DNA fra ekskrementer registrerte vel
så mange oterindivider ¾ år etter oljeutslippet som 1-4 uker etter utslippet. Tilsvarende data fra
tida før forliset foreligger ikke, så vi vet ikke om bestanden ble redusert da utslippet skjedde.
Innsamlingen av ferske oterekskrementer bør igangsettes umiddelbart når liknende
krisesituasjoner oppstår. Til det trengs det øyeblikkelig initiativ fra ansvarlige myndigheter og
tilgang på personell med et minimum av innsikt i innsamlingsmetodene.
|
|
Link til publikasjon
|
http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2008/336.pdf
|
|
Oppdragsgiver
|
Kystverket.
|
|
|
|