Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Barn og unge bruker stadig mindre tid ute i naturen. Det kan både svekke forståelsen av naturens verdi, og viljen til å ta vare på den.

Barn bytter ut lek i skogen med skjerm
Tekst: Trine Hay Setsaas. Publisert: 22 september 2025

Frilek i skogen. Foto: Juliet Landrø

Barn i Norge tilbringer mindre tid enn før i skog, mark og grøntområder. En ny studie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at barns naturbruk har gått betydelig ned de siste ti årene. Barn som mister nærheten til naturen, mister også en viktig læringsarena for å forstå sammenhengene vi alle er avhengige av.

Naturen styrker helse og samfunnets motstandsdyktighet

Å være i naturen gir oss bedre mental og fysisk helse. Naturen reduserer stress, styrker immunforsvaret og øker konsentrasjon og velvære. Samtidig gir naturen oss viktige økosystemtjenester, som rent vann, frisk luft, pollinering og klimaregulering.

Når mennesker har tilgang til og ivaretar naturen, blir samfunnet mer robust, både gjennom bedre folkehelse og ved å sikre naturens livsviktige funksjoner, sier Kristin Evensen Mathiesen, forskningssjef i NINA.

Færre leker i skogen

For ti år siden lekte halvparten av norske skolebarn i skogen eller andre naturområder minst en gang i uka. Nå har mye av denne leken flyttet seg innendørs og til tilrettelagte uteområder. Og bare tre av ti oppgir at barna leker fritt i naturen.

– Samfunnet har endret seg, og barns møte med naturen er ikke lenger en like selvsagt del av hverdagen som før. Våre data viser at lek og opphold i naturområder taper terreng til skjermbruk, skolearbeid og organiserte fritidsaktiviteter, sier forsker Vegard Gundersen i NINA, hovedforfatter av den nylig publiserte studien.

Foreldre trekker i tillegg frem mangel på lekekamerater, dårlig vær og sin egen travle hverdag som årsaker til at barna er mindre ute i naturen.

Naturområdene finnes, men barna mangler motivasjon

– Det handler ikke først og fremst om tilgang til natur. De aller fleste barn i Norge har gode naturområder i nærheten. Problemet er at barna ikke har tid eller motivasjon til å bruke dem, forklarer forsker Berit Köhler i NINA, medforfatter i studien.

Studiet baserte seg på to landsdekkende spørreundersøkelser blant norske foreldre, gjennomført i 2013 og 2023, hvor hver forelder svarte på spørsmål om sitt eldste barn mellom 6 og 12 år.

Konsekvenser for helse og fremtid

Forskningen peker på at mindre tid i natur kan ha negative følger for barns fysiske og psykiske helse. Det kan også påvirke hvordan kommende generasjoner forholder seg til natur og miljø.

– Når barns naturkontakt svekkes, kan det også svekke forståelsen av naturens verdi og viljen til å ta vare på den, understreker Gundersen.

Forskerne mener at løsningen ikke bare ligger i å legge til rette for flere uteområder, men i å endre holdninger og hverdagsrutiner. Skoler, barnehager og organiserte fritidsaktiviteter kan spille en nøkkelrolle ved å gi barna mer tid og rom for fri lek utendørs.

Les hele artikkelen her

Kontakt: Vegard Gundersen

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: