Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Rådyrkalver har god sjanse til å overleve hvis de flyttes ut av enga før gresset skal slås. I et ferskt prosjekt kom 34 av 40 merkede kalver fra slåtten med livet i behold.

Flytting redder rådyr fra slåmaskina
34 av 40 merkede rådyrkalver kom fra slåtten med livet i behold etter at de ble flyttet ut av enga. Foto: Neri Horntvedt Thorsen, NINA.
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 10 juli 2025

Høyt gress er i utgangspunktet et ideelt sted for rådyrgeita å skjule den nyfødte kalven for rovdyr. Dessverre tenker ikke den nybakte mora på at gresset skal slås, og i mange tilfeller får det dødelig utfall for kalven.

Faren er ikke over

– Å flytte kalven ut av enga synes som en opplagt løsning, men faren er ikke over av den grunn. Flytting kan føre til at mora unngår, eller ikke finner igjen, kalven. Da blir den et lett bytte for rovdyr eller risikerer å sulte i hjel. Kalven kan også bevege seg tilbake til enga før bonden rekker å slå, forteller forsker Neri Horntvedt Thorsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Det er vanskelig å oppdage rådyrkalven i det høye gresset. Foto: Neri Horntvedt Thorsen, NINA

Det er vanskelig å oppdage rådyrkalven i det høye gresset. Foto: Neri Horntvedt Thorsen, NINA

Stadig flere tar i bruk droner med varmesøkende kameraer for å lokalisere rådyrkalver og flytte dem ut av enga. Det skjer ofte på dugnad, i regi av de lokale jeger- og fiskeforeningene. 

For å finne svaret på hva som skjer med kalvene som flyttes ut av enga, startet NINA i fjor et pilotprosjekt med test av GPS-halsbånd. Halsbåndet som var best egnet sitter på kalvene til de blir ca. ett år og utvider seg etter hvert som kalvene vokser.

Rådyrkalvene flyttes ut av enga i en sekk. Foto: Neri Horntvedt Thorsen, NINA

Rådyrkalvene flyttes ut av enga i en sekk. Foto: Neri Horntvedt Thorsen, NINA

Flyttet 40 kalver

I sommer er prosjektet utvidet til nye områder og med flere kalver. Så langt har forskerne merket 70 kalver, 27 i fjor og 43 i år. 40 av dem er blitt flyttet ut av enga, og 34 av dem har overlevd. Tre er tatt av rødrev, to døde av sult og ett dødsfall er ukjent.

– Den ene kalven døde fire dager etter flytting, og vi fant ikke melk i fordøyelseskanalen. Den hadde gått ned nesten 1 kg i vekt, så kalven har antageligvis ikke funnet tilbake til mora, sier Horntvedt Thorsen.

Kalvene er blitt merket i Vestfold, Oslo (Bygdøy), Akershus og Telemark. Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet og de fylkeskommunene der forskerne har gjennomført merkingen, pluss Innlandet.

Du kan følge de GPS-merkede rådyrkalvene på nettsiden Dyreposisjoner.no

Kontakt: Neri Horntvedt Thorsen

Les mer om hjortedyr på nina.no
 

ArtikkelforfatterJørn Fremstad
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: