Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Flere av Russlands naboland trekker seg fra landminekonvensjonen som begrenser bruk av landminer og andre eksplosive våpen. Forskere advarer mot konsekvensene av å ta i bruk slike våpen, både for mennesker, dyr og økosystemer.

Landminer truer ikke bare mennesker, men også dyrelivet og naturområder
Tekst: Trine Hay Setsaas. Publisert: 26 september 2025

Et skilt advarer mot landminer i Medak, Kroatia. Foto: Šime Boca 

De baltiske landene (Latvia, Litauen og Estland), Polen og Finland har erklært at de trekker seg fra landminekonvensjonen. Denne konvensjonen er en internasjonal avtale som forbyr produksjon, lagring og bruk av antipersonellminer. Litauen har allerede trukket seg fra konvensjonen mot klasevåpen, den såkalte Oslo-traktaten. Dette innebærer at disse landene potensielt kan ta i bruk slike våpen.

I et brev i tidsskriftet Science advarer forskere fra sju land, inkludert Norge, om at bruk av landminer og andre eksplosive våpen utgjør en betydelig miljøtrussel.  

Lite sikkerhet, mer skader på folk og natur

Landminer og udetonert ammunisjon fører til betydelige humanitære og miljømessige problemer over hele verden. Landminer og klasebomber bidrar nemlig lite til sikkerhet, men rammer i stor grad sivile og dyreliv, samtidig som de forurenser jord og vann og ødelegger leveområder.

De baltiske landene, Polen og Finland har nylig bygd rundt 2000 kilometer med grensegjerder mot Russland og Belarus. Det får konsekvenser for vandringsveier og genetisk utveksling for store pattedyr som elg, ulv og Europeisk bison.

«Flere arter har tidligere vært utryddet i disse områdene, men har nå vendt tilbake enkelte steder. Disse dyreartene i imidlertid sårbare. Derfor er genetisk utveksling mellom populasjoner svært viktig for mange arter på den Skandinaviske halvøya», sier Alexander Kopatz, forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).

Utplassering av miner og klasebomber vil føre til ytterligere fragmentering av naturområder og i tillegg stenge lokalbefolkningen ute fra områder de bruker og forvalter.

En fare som varer i generasjoner

Å fjerne landminer og udetonert ammunisjon tar tid og koster opptil 300 ganger mer enn å sette dem ut. Ukraina, som nå er verdens mest minelagte land, står overfor en regning på mer enn 30 milliarder euro og minst tre tiår med opprydding.

«En av studiene vi viser til i brevet, beskriver skader og dødelighet blant ville dyr forårsaket av landminer i Kroatia, som har drevet minerydding i rundt 30 år,» sier Nikica Šprem, professor ved University of Zagreb. «Så sent som i vår mistet en bombetekniker livet mens han ryddet et område.»

Risikoen for mennesker og natur forsvinner aldri helt, selv etter minerydding. Forskerne anmoder derfor de aktuelle landene om å sette tilbaketrekkingen fra konvensjoner om landminer og klasevåpen på vent og fortsatt avstå fra bruk av disse.

«Hvis våpnene tas i bruk, kan det undergrave både globale mål om en minefri verden og arbeidet med menneskers sikkerhet og naturvern, sier Kopatz.

Ekspertene foreslår samtidig tiltak for å forbedre menneskers sikkerhet og redusere miljøforurensing. Etablering av våpenfrie soner, såkalte fredsparker, kan være et slikt tiltak. Dette er beskyttede områder som skal fremme samarbeid og fred, og forene oppsplittede naturområder og dyrebestander på tvers av landegrenser.

Les hele artikkelen her

Kontakt: Alexander Kopatz

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: