Fiskesperre i elva Driva, som ble bygget i 2017 for å stoppe Gyrodactylus salaris-smitte ved å hindre laks i å ta seg opp i elva for å gyte. Foto: Anders Gjørwad Hagen/NIVA
Klor, som ikke skader fisken, ble i fjor brukt til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris for første gang, i kombinasjon med rotenon. Det ble ikke funnet parasitter da det etter behandlingen ble gjennomført undersøkelser av lakseunger, og tatt vannprøver for å avdekke DNA fra Gyrodactylus salaris i de behandlede områdene.
Parasitt-funn i Driva
Ved undersøkelser nå i august ble det derimot påvist Gyrodactylus-parasitter nedenfor laksesperra i elva Driva, som ble bygget i 2017 for å stoppe smitten ved å hindre laks i å ta seg opp i elva for å gyte.
– Parasittene vil nå artsbestemmes for å undersøke om de er den farlige arten Gyrodactylus salaris, eller ufarlige Gyrodactylus-arter. Flere laksunger enn forventet er smittet, men det er få parasitter på hver. Prøvene er sendt inn til Veterinærinstituttet for sikker artsbestemmelse, sier Helge Bardal som er prosjektleder for gyrobekjempelsen i Drivaregionen.
Planen at villaksen skal vende hjem
Samtidig som funnene nå analyseres er det som planlagt satt i gang ny runde med klorbehandling av Driva og Litldalselva, kombinert med rotenon i elvene Usma og Batnfjordselva samt i perifere områder. I tillegg blir flere små elver og bekker i nær tilknytning til de infiserte elvene behandlet.
Drivaregionen var trolig den første regionen i Norge som ble smittet av Gyrodactylus salaris tilbake på 1970-tallet. Behandling av vassdragene i regionen er blant de siste gjenstående behandlingene av Gyrodactylus salaris i landet. Fra før er det gjennomført utryddelsesaksjoner i 43 av totalt 52 smittede vassdrag. Når behandlingen i Drivaregionen er ferdig, gjenstår Drammensregionen hvor det også er fire infiserte vassdrag. Bekjempelse av parasitten i Driva-regionen er en stor aksjon hvor omtrent 120 personer deltar i arbeidet. Planen er å gjenutsette de opprinnelige lakse- og sjøørretstammene i elvene når de er ferdigbehandlet. Dette er mulig fordi de opprinnelige stammene er tatt vare på i genbanker.
– Lokale elveeiere og fiskeorganisasjoner har siden vi bygget fiskesperre i Driva i 2017 gjort en betydelig innsats for å bevare de opprinnelige fiskebestandene, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
Forsinket av ekstremværet
Ekstremværet «Hans» har ført til at oppstart har blitt litt forskjøvet.
– Vi tok varslene seriøst, og fikk derfor med noen veldig få unntak berget alt av utstyr som var rigget opp ved elver og bekker. Ekstremværet har nok ikke truffet oss like hardt som det har andre steder i landet, men noe utsettelse på oppstartstidspunktet har vi fått. Ellers har vi god progresjon, sier Kjetil Olstad, forsker i NINA.
På oppdrag fra Miljødirektoratet leder Statsforvalteren i Møre og Romsdal bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i elvene i Drivaregionen, som utføres av Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
| Artikkelforfatter | Miljødirektoratet |