En 17 km lang tunnel mellom Brokke og Suleskard kan hjelpe villreinen. Forskernes simuleringer viser at effekten av tunnelen blir større med helhetlig planlegging av bruken av området.
Villreinen bruker knapt beiteområdene sør for Brokke–Suleskardveien på sommerstid etter at veien kom i 1992. Økt trafikk og ferdsel har gjort det vanskelig for dyrene å krysse, og begrenser nå tilgangen til områder sør i Setesdal Ryfylke. Nå vurderer Agder fylkeskommune å legge deler av veien i tunnel for å gjøre det lettere for villreinen å ta området i bruk igjen.
Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har simulert hvordan tre ulike tunnelalternativer og fremtidig bruk av dagens veitrasé kan påvirke villreinens tilgang til beite- og kalvingsområdene i Setesdal Ryfylke.
– Det aller beste alternativet er å bygge en 17 km lang tunnel. Men dette må skje uten vei eller stier på toppen, og i sammenheng med andre tiltak i et større område, ettersom simlene i dag ikke nærmer seg veien om sommeren, konkluderer NINA-forsker Manuela Panzacchi.
Simulering letter prioritering
Villreinen er klassifisert som «Nær truet» i Norge, og bestanden i Setesdal Ryfylke er i dårlig tilstand ifølge Kvalitetsnorm for villrein. Simuleringene er gjort på oppdrag fra Agder fylkeskommune som en del av arbeidet med tiltaksplan for villrein.
– En av hovedutfordringene for villreinen i Setesdal Ryfylke er at leveområdet er oppsplittet og forringet på grunn av vannmagasiner, hytter, menneskelig ferdsel og veger, samt et betydelig antall beitedyr, sier Panzacchi.
For å kunne prioritere de mest effektive tiltakene, trengs det solid kunnskap om hva som er nøkkelområdene og vandringskorridorene mellom disse, samt statistisk kunnskap om den samlede belastningen fra ulike typer forstyrrelser og deres relative bidrag til påvirkningen.
– Dette er avgjørende både for å unngå suboptimale løsninger som kan føre til at man bommer på målet, og for å redusere konfliktpotensialet mellom lokale aktører, sier Panzacchi.
Kombinasjon av flere tiltak kan gi gevinst tilsvarende 4384 fotballbaner
Simuleringene viser at kortere tunneler på 9 eller 11 km vil stoppe litt for nær mulige vandringskorridorer for villreinen til å gi full effekt.
En 17 km lang tunnel vil legge til rette for at villreinen kan bruke området rundt og sør for veien tidligere på sensommeren og høsten. Det vil også øke sjansen for at villreinen vil ta i bruk området nær dagens vei om sommeren. Men dette avhenger i stor grad av hvordan området over tunnelen blir brukt.
– Hvis tunnelen bygges uten endringer i turisthytter og stier, vil det åpne et område tilsvarende 322 fotballbaner for villreinen, forteller Panzacchi.
Dersom Øyuvsbu, Storsteinhytta og tilknyttet infrastruktur i tillegg flyttes – noe som er vurdert i Tiltaksplaner for Setesdal-området for å øke bruken av beiteområdene øst for Røsskreppfjorden, øker totalgevinsten betraktelig:
– Da vil gode og sammenhengende sommerbeiteområder for villreinen øke tilsvarende 4 384 fotballbaner. Andre tiltak for å redusere de viktigste kildene til forstyrrelser kan forsterke denne effekten, sier Panzacchi.
Hun påpeker at å beholde en mindre trafikkert vei over tunnelen innebærer risiko, da det er vanskelig å begrense rekreasjonsbruk av områdene rundt – og for å ha effekt bør biltrafikken reduseres betydelig. Det samme gjelder å etablere turstier over tunnelen, ettersom turstier – avhengig av turistvolum - vanligvis har en mindre barriereeffekt enn veier, men turister sprer seg over et større område.
Selv om simuleringene tilsier at tiltakene kan gjøre tidligere beiteområder tilgjengelige for villreinen igjen, finnes det ingen garanti for at de tar dem i bruk igjen.
– Vi anbefaler derfor å være ambisiøs og tenke helhetlig fra villreinens perspektiv. Målet bør være å gi villreinen beitero gjennom å frigjøre et utvalgt nøkkelområde fra alle typer forstyrrelser, avslutter Panzacchi.
Les rapporten: Evaluering av effekten av tunnelbygging på Brokke–Suleskard-veien for villrein. Statistisk kunnskapsgrunnlag for å støtte tiltaksplanen for Setesdal Ryfylke villreinområde.
Kontakt: Manuela Panzacchi