Digitale 3D-modeller gjør det lettere og mer effektivt å samarbeide i store, komplekse prosjekter. Samtidig bidrar den nye teknologien til å nå natur- og klimamål.
Asplan Viak har i flere år brukt såkalte digitale tvillinger i både små og store prosjekter.
Men hva er egentlig en digital tvilling?
Se for deg en virtuell kopi av et område som skal utvikles eller bygges: en «levende» 3D-modell som hele tiden oppdateres i sanntid, og speiler virkelighet og fremtidsscenarier i et byutviklings- eller byggeprosjekt.
Den digitale tvillingen samler inn data fra alle aktuelle kilder til informasjon, som grunnundersøkelser og reguleringsplaner.
Når noe skjer i virkeligheten, oppdateres også den digitale tvillingen.
– Først og fremst gir metoden alle aktører et felles situasjonsbilde som lever og forandrer seg sammen med prosessen, fra tidlig fase til gjennomføring og oppfølging, sier landskapsarkitekt og byplanlegger Rune Skeie. Han har nasjonalt fagansvar for byøkologi og bærekraftsystemer i Asplan Viak.
3D-modellene gjør det enklere å forstå helheten i store utviklings- og byggeprosjekter for alle som er involvert. Visualiseringen gjør det også lettere å kommunisere resultatene av analyser og scenarier, slik at kunden kan ta bedre beslutninger.
Sikrer natur- og klimahensyn
En slik innovativ bruk av teknologi kan gjøre mye for å ivareta natur og klima i utviklingsprosjekter.
– Å bruke digitale systemer og standardiserte beregninger er avgjørende for å analysere det komplekse forholdet mellom samfunnsutvikling og natur, sier fagsjef for geografiske Informasjonssystemer (GIS) og geomatikk i Asplan Viak, Anders G. Østmoe.
Gjennom det internasjonale forskningsprosjektet SELINA har Asplan Viak, sammen med Hav Eiendom og NINA, brukt digitale tvillinger i utviklingen av Grønlikaia i Oslo. Grønlikaia er et av flere prosjekter i SELINA som skal vise hvordan EUs natur- og klimaambisjoner kan komme konkret til uttrykk.
I reguleringsplanprosessen på Grønlikaia har Asplan Viaks innovative digital tvilling-modell blitt brukt som grunnlag for både konsekvensutredninger, beregning av blågrønn faktor og naturregnskap i sanntid. Den har også blitt brukt til å vurdere tiltak for å både ta vare på og utvikle natur, over og under vann.
Sikrer natur- og klimahensyn
En slik innovativ bruk av teknologi kan gjøre mye for å ivareta natur og klima i utviklingsprosjekter.
– Å bruke digitale systemer og standardiserte beregninger er avgjørende for å analysere det komplekse forholdet mellom samfunnsutvikling og natur, sier fagsjef for geografiske Informasjonssystemer (GIS) og geomatikk i Asplan Viak, Anders G. Østmoe.
Gjennom det internasjonale forskningsprosjektet SELINA har Asplan Viak, sammen med Hav Eiendom og NINA, brukt digitale tvillinger i utviklingen av Grønlikaia i Oslo. Grønlikaia er et av flere prosjekter i SELINA som skal vise hvordan EUs natur- og klimaambisjoner kan komme konkret til uttrykk.
I reguleringsplanprosessen på Grønlikaia har Asplan Viaks innovative digital tvilling-modell blitt brukt som grunnlag for både konsekvensutredninger, beregning av blågrønn faktor og naturregnskap i sanntid. Den har også blitt brukt til å vurdere tiltak for å både ta vare på og utvikle natur, over og under vann.
Utviklet digital samhandlingsmodell
Samtidig har Asplan Viak, Hav Eiendom og NINA klart å utvikle en digital samhandlingsmodell via den digitale tvillingen i prosjektet på Grønlikaia. Det betyr at de har rigget en god prosess for hvordan fagpersonene kan dele informasjon og samhandle.
– Den digitale samhandlingsmodellen endrer fundamentalt måten vi planlegger og samhandler på i kompleks områdeutvikling, sier Rune Skeie.
Han viser til at det ofte er utfordrende å ha oversikt og å holde prosjektgruppen orientert i komplekse planprosesser. Viktige føringer kan bli registrert for sent, og kunnskapen glipper fra en fase til neste.
Den digitale samhandlingsmodellen løser mye av dette.
– Når hele den komplekse planprosessen kjøres digitalt, kan vi få langt bedre og mer effektive løsninger. Nå bidrar alle inn i det samme systemet og samhandler der. Det er denne modellen alle finner oppdatert informasjon i, og den vi snakker rundt i møtene, sier Skeie.
Du kan se modellen i bruk i storymapen Et paradigmeskifte for digital samhandling.
Bærekraftsjef i Hav Eiendom, Marie Indrelid Winsvold, mener samhandlingsmodellen i utviklingen av Grønlikaia har vært banebrytende.
– Med så mange ulike fagdisipliner som det er i store, komplekse utviklingsprosjekter, er det utrolig mange hensyn å ta. Alle disse fagfolkene, som ofte sitter hver for seg i siloer, kan nå sitte sammen på en felles plattform og forstå hva de andre gjør, og ha et verktøy. Ikke minst er det unikt at vi har endt opp med å få til så mange grønne kvaliteter som vi får til på Grønlikaia, sier hun.
Tok erfaringen til Filipstad
Rådgiverne i Asplan Viak tok med seg den digitale samhandlingsmodellen fra Grønlikaia til byutviklingsprosjektet på Filipstad i Oslo. Der er Asplan Viak planfaglig rådgiver og skal utvikle området nærmest Aker Brygge til en ny fjordbydel, sammen med A-lab og oppdragsgiver Hav Eiendom.
– Til dette viktige og spennende oppdraget har vi utviklet en enda bedre digital samhandlingsmodell, som alle aktører i prosjektet bruker. Her skal samhandlingsmodellen bidra til å svare ut både formelle myndighetskrav og gjøre bærekraftsrapporteringen automatisk, sier Rune Skeie.
All informasjon fra foto, droner, stedsanalyser, konsekvensutredninger med mer ligger inne i samhandlingsmodellen.
– En slik metode optimaliserer verdien av alle fag i utbyggingsprosjekter. Dette er innovativ bruk av teknologi som forenkler komplekse og store oppgaver som planprosesser, bærekraftsrapportering og naturregnskap, sier Skeie.
I denne korte videoen får du vite mer om hvordan den digitale samhandlingsmodellen brukes i Filipstad-prosjektet:
| Artikkelforfatter | Tekst: Bente Bang Ødegård |