Normal tekst Stor tekst Ekstra stor tekst
 
 
 

Samarbeider med India om viltkonflikter

Publisert 15.03.2011

NINA har i samarbeid med indiske forskere i et fireårig prosjekt studert konflikter knyttet til bevaring av ville dyr i India og Norge. 

Samarbeider med India om viltkonflikter
GPS-merking er blant metodene som er brukt for å spore leoparders bevegelser i menneskedominerte landskap. Foto © Project Waghoba

Bevaring av biologisk mangfold har fått økende oppmerksomhet de siste 30 årene og har resultert i en rekke internasjonale avtaler, slik som Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Avtalen trådte i kraft i 1993 og er signert av 192 land, der i blant India og Norge. 
 
Men, tiltak for bevaring av biologisk mangfold er ikke bare ukontroversielt.  Flere ville dyrearter som skal bevares, forsyner seg av husdyr eller avlinger, ødelegger eiendom eller tar menneskeliv.
 
I det tverrfaglige prosjektet ”Wildlife-Human Interactions: From Conflict to Coexistence in Sustainable Landscapes” har forskere fra India og Norge sett på økologiske og sosiale aspekter av konflikter knyttet til bevaring av ville dyr. Hovedpartnerne i prosjektet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Centre for Ecological Sciences (CES) ved Indian Institute of Science. I tillegg har en rekke andre indiske og norske institusjoner og organisasjoner deltatt i prosjektet. Prosjektet er finansiert av den norske ambassaden i New Delhi. 
 
Erfaringsutveksling
 
Både i India og i Norge er konflikter mellom menneskelige interesser og bevaring av ville dyr hete tema, til tross for ulikheter både når det gjelder omfang og typer problemstillinger. I Norge er rovdyrdebatten et godt eksempel på hvordan bevaring kan skape konflikter.  I India tar store kattedyr som leopard og tiger flere hundre menneskeliv i året, i tillegg til husdyr. Ville elefanter, hjortedyr og apekatter som plyndrer avlinger, eller havskilpadder som skaper problemer for fiskere, er blant de andre utfordringene India strever med.
 
India og Norge har svært ulike utgangspunkt når det gjelder forvaltning av ville dyr. I India har jakt vært forbudt siden implementeringen av Wildlife Protection Act i 1972, mens i Norge har jakt som forvaltningsredskap, og som friluftsaktivitet, en relativt bred aksept. 
 
Gjennom prosjektet har indiske og norske forskere fått utvekslet erfaringer, metoder, innsikter og perspektiver knyttet til forskning på interaksjoner mellom mennesker og vilt. Resultater fra forskningen ble presentert i en workshop i Bangalore, 7. og 8. mars 2011.  Representanter fra indisk og norsk naturforvaltning deltok også på workshop’en.
 
Prosjektet startet i 2007 og er nå i avslutningen av sin første fase, men partnerne har allerede planer om å søke midler for å videreføre prosjektet.
 
Prosjektet ble presentert på en stand på den internasjonale klimakonferansen Delhi Sustainable Development Summit (DSDS) i februar. Forskningsminister Tora Aasland var en av de som besøkte standen.  
 
 
Kontaktperson i NINA: Jørn Thomassen

 
Finn ut mer om prosjektet:

 

 

Del på Facebook TweetTwitter
Siste artikler

08.05.2012

Retter feil i laksefisketall

NINA og UMB har oppdaget feil i estimater i prosjektet Laks og Verdiskaping i Trondheimsfjorden (LOVIT), og retter opp dette ved å utgi korrigerte versjoner av to berørte rapporte...

Les mer...


02.05.2012

Norske havørner hekker i Irland

Havørnene som ble gjeninnført til Irland i samarbeid med NINA hekker for første gang i år. Dette er det første dokumenterte hekkeforsøket på øya på mer enn 100 år.

Les mer...


24.04.2012

Vil skogen innta Arktis?

Skoggrensen i Nordområdene forventes å trekke lenger nord i takt med varmere klima. Ny forskning viser imidlertid at sammenhengen mellom klimaendringer og forskyving av skoggrense...

Les mer...


16.04.2012

Gåsa trekker spesialister til Steinkjer

Ledende gåseforskere fra hele verden samles til konferanse på Steinkjer. Bestandsutvikling, tiltak for landbruk og jaktforvaltning står sentralt på programmet.

Les mer...


13.04.2012

Bli bedre kjent med humla

Pollinerende insekter har en særdeles viktig funksjon i naturen. Et «humlesamarbeid» mellom Artsdatabanken, NINA og Hageselskapet gir økt kunnskap om de pollinerende insektene i N...

Les mer...