Nyhetsartikkel

Forskervettregel: Meld fra om du ser lemen i påska!

Publisert 16.04.2014

Står vi foran et nytt lemenår? Kan disse smågnagerne ha klart seg gjennom denne værmessig noe uvanlige vinteren? Det er det virkelige påskemysteriet forskerne nå grunner over. 

Del dine lemenobservasjoner og lemenbilder på instagram: #lemen @ninaforskning. Foto © Bård Bredesen/Naturarkivet
Del dine lemenobservasjoner og lemenbilder på instagram: #lemen @ninaforskning. Foto © Bård Bredesen/Naturarkivet

Lange skiturer etterfulgt av påskekrim og kvikklunsj i solveggen er særnorske tradisjoner som hører påska til. Med jevne mellomrom, hvert fjerde år omtrent, inntar også et annet norsk fenomen påskefjellet, og her snakker vi ekte mysterium: små, illsinte rakkere piler rundt, før de plutselig faller døde om. 

–Vi er veldig spente på om folk vil treffe på lemen i påskefjellet i år, sier forsker ved NINA Nina E. Eide. I høst så vi tegn til at det kunne bli et skikkelig smågnagerår. Lemen ble observert flere steder, men så varmt og vått som det har vært i år er det ikke sikkert de har klart seg gjennom vinteren.

Lemen bor nemlig i ganger under bakken. Når vinteren kommer legger snøen seg over bakken som ei varm dyne. I luftlommene under snøen piler smågnagerne rundt og gnager på starr, røtter og mose. Lemen er det eneste pattedyret som spiser og fordøyer mose. Under snøen får de også unger, og her går det unna. En lemenhunn kan rekke å bli både bestemor og oldemor før snøen smelter.  

– En lemenhunn kan få mellom tre og fem ungekull i løpet av våren og forsommeren, forklarer Eide. Og opptil ti unger i hvert kull er helt vanlig. 
Etter tre uker er disse ungene store nok til å få egne unger. Dermed har to blitt til ti som blir til hundre som snart blir til tusenvis. Da er det ikke rart at det kan bli mange av dem. Når snøen smelter velter de frem fra skjul og hulrom. Da er det fest i fjellet for alle rovdyra, det er mat nok til alle. 

Selve hjertet i fjellet

Lemen er en nøkkelart i fjellet. Flere arter  er nemlig helt avhengig av smågnagerne  for å få fram unger. 

– Overvåkingsprogrammet for fjellrev viser at fjellreven ikke yngler når det er lite mus og lemen, bekrefter Eide. Uten regelmessige lemenår står fjellreven i fare for å forsvinne. Andre smågnagerspesialister kan lide samme skjebne.  

– Snøugle, fjelljo, fjellvåk er arter som yngler kun når det er smågnagerår. Snømus, røyskatt, rødrev og mange av rovfuglene påvirkes også positivt på den måten at de får flere unger i smågnagerår.

Lemen beiter så hardt på vegetasjonen at det synes fra verdensrommet. Gnagernes betydelige beiting og gjødsling i fjell har trolig innvirkning på utformingen av vegetasjonen og artsmangfoldet i fjellet.  

– Somrene etter at det har vært mye lemen under snøen observerer vi at lemen kan ha kuttet ned blåbær og krekling i store områder nært snøleiene. De roter rundt i strø og jord og lager små åpninger der frø kan slå rot og vokse. Etter lemenår finner vi også flere spireplanter i fjellet. Det kan se ut til at lemenene åpner landskapet, holder busker nede og gjødsler jorden, forteller Eide. 

Mystiske dødsfall 

Slår lemenpulsen jevnt, kan man forvente lemenår med tre-fem års mellomrom. Men snart krasjer bestanden. Slike år kan man plutselig finne flere døde lemen oppe på snøen. Hvorfor de dør er høyst uklart. Kanskje er det ikke nok mat til alle? Kanskje blir de stresset av den store tettheten? Kanskje sprer det seg smittsomme sykdommer? Teoriene er mange, men ifølge Eide er det en myte at lemen blir så sinte at de sprekker. 

 

Syklusen stoppet opp

Noen steder kommer lemenårene sjeldnere enn før og noen steder har denne fjellets puls stoppet helt opp.  Klimaendringene med varmere, våtere og mer ustabile vintre er den mest sannsynlige årsaken.  Våtere og tyngre snø kan gjøre at luftlommen langs bakken komprimeres slik at ikke lemen kan leve der. Ising kan også gjøre det helt umulig for lemen å finne mat langs bakken. 

– Mindre lemen og fravær av lemenår kan få dramatiske konsekvenser for både dyr og planter, understreker Eide. Og vi er veldig spente på å se hva som skjer med lemen etter denne særdeles ustabile vinteren. 

Forskerne venter et smågnagerår i store deler av landet, basert på mange meldinger om mus og lemen i fjor høst. Denne vinteren kan dermed bli svært verdifull med tanke på å forstå hvor viktig klima er som driver av smågnagerdynamikken. 

 

Hashtag-lemen!

– Vi vil gjerne at alle som oppholder seg i fjellet i påsken melder fra og deler lemenobservasjoner med oss. Får vi en god dekning av meldinger og bilder så kan det bli interessant å sammenlikne dem med vinteren forløp i ulike deler av landet. 

Du kan dele dine observasjoner og bilder på NINAs facebookside eller instagram,  og merk bildet med sted eller koordinater:  
#lemen  @ninaforskning.


 


   Motta nyhetsbrev fra nina