Nyhetsartikkel

Vil du være med å løse lemenmysteriet?

Publisert 30.03.2015

Ett av de virkelige store mysteriene i naturen er: Hvordan oppstår lemenår? Er det sammenheng mellom denne merkelige syklusen og klimaendringer? Nå trenger vi din hjelp til å løse denne gåten! 

Registrer dine lemenobservasjoner på www.artsobservasjoner.no, og bidra til å løse lemenmysteriet. Foto © John Linnell/NINA.
Registrer dine lemenobservasjoner på www.artsobservasjoner.no, og bidra til å løse lemenmysteriet. Foto © John Linnell/NINA.

Lemen er ikke en enkel art å studere. En av utfordringene er at lemen er vanskelig å fange. I samarbeid med Artsdatabanken ønsker Nine E. Eide, seniorforsker i NINA, å undersøke om observasjoner som registreres i Artsobservasjoner.no kan bidra til å heve kunnskapsnivået om lemen, slik at vi kan forstå klimaets rolle i smågnagerdynamikken og lemenets sårbarhet for klimaendringer.

Citizen Sience

– Artsobservasjoner.no er et nettsted hvor alle som har kunnskap om arter, kan registrere sine funn. Det er en norsk «Citizen Sience»-suksess, som i løpet av få år blitt en kjempesuksess som har bidratt til økt kunnskap om naturmangfoldet i Norge, forteller Nils Valland, seniorrådgiver i Artsdatabanken.

Til tross for at tusenvis av mennesker har sett lemen i naturen, er det bare snaut 2000 artsfunn av lemen som finnes rapportert på kart. Her kan du gjøre en forskjell!

– Slike data er til stor hjelp for oss forskerne. Vi ser så langt at data fra Artsobservasjoner sammenfaller godt med overvåkingsdataene fra i fjor, det gir tillit til at disse observasjonsdataene faktisk kan brukes, sier Eide.  

Fjoråret ble et toppår for lemen i Sør-Norge. I år forventer forskerne at dette skal forplante seg nordover. Dine observasjoner kan bli svært verdifulle med tanke på å forstå hvor viktig klima er som driver av smågnagerdynamikken.

Merkelig fenomen

Med jevne mellomrom, hvert fjerde år omtrent, yrer det nemlig av illsinte, små rakkere i påskefjellet. Da er det er lemenår. I 1555 beskrev den svenske biskopen Olaus Magnus hvordan lemen regnet fra himmelen i store mengder. I dag vet forskerne heldigvis bedre. Men fortsatt er det mange uløste mysterier rundt lemenet. For å komme et skritt nærmere en løsning, trenger vi å vite hvor mange de er til en hver tid, og hvor de befinner seg. For å få mer kunnskap om dette, trenger vi hjelp fra alle dere som ferdes ute i fjellet.

I sin «Historia de gentibus septentrionalibus» beskrev den svenske biskopen Olaus Magnus i 1555 hvordan lemen regnet fra himmelen. Illustrasjon Olaus Magnus.

Smågnagersyklusene er et av de fenomenene forskerne ennå ikke fullt ut forstår. Hva styrer denne dynamikken? Og hvordan påvirker klimaet lemensyklusene? Dette er noen av problemstillingene Eide, sammen med flere andre, forsker på. Som spesialist på høyfjellsøkologi er hun opptatt av dynamikken i hele fjelløkosystemet, og der spiller lemen en viktig rolle.

Lemen, en nøkkelart i fjellet

–Lemen er en nøkkelart i fjellet, og påvirker både dyr og planter. Flere arter, som bla. fjellreven, er helt avhengig av smågnagerne for å få fram unger. Etter lemenår finner også vi flere spireplanter i fjellet. Det kan se ut til at lemenene åpner landskapet, holder busker nede og gjødsler jorden, forklarer Eide.

Slår lemenpulsen jevnt, kan man forvente lemenår med tre-fem års mellomrom. Enkelte steder kommer imidlertid lemenårene sjeldnere enn før, og noen steder har denne pulsen stoppet helt opp.  Klimaendringene med varmere, våtere og mer ustabile vintre er den mest sannsynlige årsaken, tror forskerne.  Våtere og tyngre snø kan gjøre at luftlommen langs bakken komprimeres slik at ikke lemen kan leve der. Ising kan også gjøre det helt umulig for lemen å finne mat langs bakken.

– Mindre lemen og fravær av lemenår kan få dramatiske konsekvenser for både dyr og planter, understreker Eide. Vi er veldig spente på å se hva som skjer med lemen etter denne særdeles ustabile vinteren. Forsvinner de sporløst som alltid? Eller kan vi ved hjelp folk som ferdes i fjellet klare å forstå hva som faktisk skjer?

Artsobservasjoner.no

Artsobservasjoner.no er en rapporteringstjeneste der kan frivillige kan bidra med sine observasjoner, dokumentasjon og kunnskap om arter. Det registreres i snitt 5000 nye funn hver dag, og tjenesten inneholder til sammen godt over 12 millioner poster.

Artsobservasjoner er «Norges største kunnskapsdugnad». Her gjør de frivilliges en enorm innsats for å øke samfunnets kunnskapsgrunnlag om artenes utbredelse. Tjenesten drives av Artsdatabanken i samarbeid med SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold), som har ansvaret for kvalitetssikring av funn som legges inn i Artsobservasjoner.

Alle data i Artsobservasjoner (observasjoner og visuell dokumentasjon) kan brukes fritt av alle i samfunnet. Det er imidlertid rapportøren som eier sine egne observasjoner.

Slik registrerer du lemen i Artsobservasjoner.no

  1. Registrer deg

For å kunne legge inn informasjon i Artsobservasjoner.no, må du først registrere deg (passord sendes på e-post).  

  1. Legg til funnsted

a) Velg «rapportere» som ligger i den øverste tekstlinja i løsningen

b) Etabler en lokalitet under fanen «nytt funnsted»

c) Velg først fylke og kommune, og zoom deg inn til riktig sted

d) Klikk så på lokalitet (ser ut som et ugleøye) «Nytt funnsted» i overkant av kartet, og plasser sirkelen på funnstedet

e) I den grønne boksen til venstre får du nå opp en tabell. Her kan du også skrive inn navn på funnsted (bruk gjerne lokalt stedsnavn) og velg geografisk utstrekning. Du kan alternativt registrere funnsted ved hjelp av koordinater (f.eks fra GPS), men husk at du må velge samme koordinatsystem og datum (UTM-sone) som GPS-en din.

f) Lagre lokaliteten

  1. Legg inn observasjonen

a) Gå til «Prosjekt». Her velger du «NINA-Lemenmysteriet»

b) Klikk på «Rapportere» i den nederste tekstlinja

c) Du kan også velge medobservatør hvis vedkommende også har en brukerkonto

d) Sjekk at lokalitetsnavnet og prosjektnavnet ligger under «Ditt valg» i blått, øverst i skjermbildet

e) Nå kan du legge inn opplysninger om bl.a art, antall individer, dato, , aktivitet og observasjonsmetode. Du bør krysse av for andrehåndsopplysninger hvis det er andre enn deg som har gjort observasjonen. Sett gjerne observatørens navn i kommentarfeltet.

f) Lagre observasjonen

 

Visste du at…

…det er en myte at lemen blir så sinte at de sprekker? Grunnen til at du kan finne sprukne lemen er at rovdyr har spist på lemenet, og så forlatt det for å fange neste. Når det er godt med mat spiser rovdyrene bare de beste delene av dyret.

…lemen beiter så hardt på vegetasjonen at det synes fra verdensrommet? Når snøen smelter kan vi se på satellittbilder hvor lemen har spist.

… lemen er en nøkkelart i økosystemet? Både fjellrev, snøugle, fjelljo, fjellvåk, snømus, røyskatt og rødrev er avhengig av lemen. Fjellreven for eksempel yngler ikke når det er lite mus og lemen. Snømus, røyskatt, rødrev og mange av rovfuglene får flere unger i smågnagerår.

… lemen bor i ganger under bakken? Når vinteren kommer legger snøen seg over bakken som ei varm dyne. I luftlommene under snøen piler de rundt og gnager på starr, røtter og mose. Under snøen får de også unger, og her går det unna.

… lemen blir kjønnsmoden tre uker gamle?  Ungene fødes under snøen, med 8-10 unger i hvert kull.  En lemenhunn kan få tre til fem kull i løpet av en sesong. Da er det ikke rart at det kan bli mange av dem.

… lemen er det eneste pattedyret som spiser og fordøyer mose?

   Motta nyhetsbrev fra nina