Norsk institutt for naturforskning

nb-NOen-GB

Nyhetsartikkel

Øst og vest skiller lag om ulven

Publisert 23.11.2015

Et par år etter at et ulvepar slo seg ned i Østmarka like ved Oslo, er byens innbyggere fortsatt like positive til ulv. På motsatt side av marka har imidlertid oppfatningene gått i betydelig mer negativ retning i kommunene Enebakk og Rælingen.

Viltkamerabilde fra 1. oktober i år av det som sannsynligvis er to valper i Østmarka-reviret ved Oslo. Foto: http://viltkamera.nina.no/
Viltkamerabilde fra 1. oktober i år av det som sannsynligvis er to valper i Østmarka-reviret ved Oslo. Foto: http://viltkamera.nina.no/

Det viser resultatene i en ny undersøkelse som er gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forskerne i NINA har fulgt hva innbyggerne i bydelene Alna og Østensjø i Oslo, og i kommune Enebakk og Rælingen på motsatt side av Østmarka, mener om ulven etter at ulveparet slo seg ned i området i 2013.

Flertall er positive i Oslo

Ulvene var ganske så populære da de dukket opp i 2013 og forskerne har siden loddet stemningen i 2014 og i september 2015.

– Vi ser at det fortsatt er et tydelig flertall som er positive til ulv i bydelene Alna og Østensjø på Oslosiden av marka. Her har meningene om ulven nesten ikke forandret seg siden 2013. På motsatt side av marka har imidlertid meningene gått fra å være ganske jevnt fordelt mellom tilhengere og motstandere til å bli markert mer negative til ulv i Enebakk og søndre del av Rælingen, forteller Ketil Skogen, seniorforsker i NINA.

Tok livet av sauer

Det har hele tiden vært en tydelig forskjell i meningene om ulv på Oslosiden og de som bor i Enebakk og Rælingen. Bildet endret seg imidlertid betydelig i mer negativ retning øst for marka sommeren 2015 da rundt 50 sauer ble drept i Enebakk. Ulven ble også sett nær bebyggelse, og det ble mye mediefokus, folkemøter og annet oppstyr.

– Det er åpenbart at angrep på sauer og ulveobservasjoner nær bebyggelse har påvirket oppfatningene av ulven i Enebakk og Rælingen – selv om svært få har vært direkte berørt.  Etter dette er betydelig færre nå positive til ulven i Enebakk og Rælingen enn det som var tilfelle i 2013 og 2014, selv om rundt en tredel i disse kommunene fortsatt liker at ulven er i marka, sier Skogen.

– Nesten halvparten i disse kommunene mener nå at ulven bør fjernes, og omtrent like mange mener at alfahannen er et problemindivid som bør skytes, forteller Skogen.

Glade for valpekull

På Oslosiden av marka i bydelene Alna og Østensjø i Oslo er oppfatningene fortsatt gjennomgående positiv til ulv, og et klart flertall er glade for at det ble født et nytt valpekull i reviret i år.

– Vi ser altså to vidt forskjellige oppfatninger av samme ulveflokk som lever midt i et friluftsområde som er brukt mye av folk fra begge sider, sier Skogen.

Hundeeiere vil ikke møte ulven

Mens andelen Osloborgere som ikke vil møte ulven ikke har endret seg vesentlig, er det blant hundeiere i Enebakk mange som går mindre tur i marka enn før, og det er flere enn tidligere som oppgir at de helst ikke vil treffe på ulven. Også i Oslo har en del hundeeiere endret sine vaner, men ikke så mange som på østsiden.

– Vi har registrert at Oslofolk stort sett mener at det er hundeeierens ansvar å forhindre ulveangrep, mens dette synet ikke er like dominerende øst for marka. Oslofolk legger også mer ansvar på saueeiere for å hindre rovdyrtap og ulykker enn det folk i Enebakk og Rælingen gjør. I bydelene i Oslo er det heller ikke så stor forståelse for å ha sauer som hobby, i motsetning til i Enebakk og Rælingen, forklarer Skogen.

Vil GPS-merke ulvene

Det er også langt flere i Enebakk og Rælingen som synes av ulv nær bebyggelse er et problem, sammenlignet med Alna og Østensjø. På begge sider av marka er det imidlertid økt oppslutning om GPS-merking av ulvene.

– GPS-merking oppfattes trolig som et konfliktforebyggende tiltak, som også innbyggerne i Alne og Østensjø mener at det nå er behov for, selv om de gir uttrykk for å være glade for å ha ulv i marka, forteller Skogen.

Negative til kommunens utspill

Enebakk kommune valgte i sommer å gå ut med et råd til skoler og barnehager om ikke å ta med barn ut i skogen. I Enebakk og Rælingen er det imidlertid betydelig flere som er negative enn positive til dette utspillet fra kommunen.

– Selv om meningene om ulven samlet sett har beveget seg i negativ retning, er det et mindretall som synes advarselen var på sin plass. Det er også flere som mener at utspillet skaper ubegrunnet frykt, enn som mener at det ikke er tilfelle. I Oslo er dette mønsteret enda tydeligere. Der er det liten støtte for Enebakk kommunes framgangsmåte, sier Skogen

Forskjell mellom by og land

Gjennom NINAs tidligere forskning er det kjent at holdninger til ulv er tett koblet til andre spørsmål, ikke minst slike som har med maktforhold mellom by og bygd å gjøre. Data fra 2013 viste en tydelig forskjell mellom østsiden og vestsiden av marka, selv om eksponeringen for ulven på det tidspunktet var lik (og nærmest null).

– Dette tolket vi som uttrykk for at en «bygdekultur» med røtter i primærnæringer og utnyttelse av naturressurser fortsatt er levende i Enebakk og Rælingen – på tross av tilflytting og urbanisering i senere år. I hvilken grad dette har betydning for de endringene vi har sett i 2015, kan vi ikke si med sikkerhet. Vi vet ikke hva som hadde skjedd om ulven hadde begynt å angripe hunder eller hester på Oslosiden. Men basert på funn fra 2013, da det var forskjeller uten ulveangrep og ulveobservasjoner, er det grunn til å tro at det fortsatt ville være forskjeller, selv med slike hendelser, avslutter Skogen

Lenke til NINAs undersøkelse:
Ulven i Østmarka – en dalende stjerne? Endringer i oppfatninger av ulven fra 2013 til 2015.

Kontaktperson i NINA:

Ketil Skogen, seniorforsker

   Motta nyhetsbrev fra nina