Nyhetsartikkel

Organisert gåsejakt mer effektiv

Publisert 27.10.2016

Nord-Trøndelag er den viktigste rasteplassen om høsten for den Svalbard-hekkende bestanden av kortnebbgås. Det er også i dette fylket at 80% av jaktuttaket for denne bestanden foregår. Hvordan effektivisere gåsejakta i området?

Kortnebbgås. Foto © Kjell Heggelund.
Kortnebbgås. Foto © Kjell Heggelund.

Den økende bestanden av kortnebbgås gjør stor skade på landbruksarealer langs trekkruten, og også på den sårbare tundravegetasjonen på Svalbard. For å redusere beiteskader og begrense konflikter med landbruksinteresser har en internasjonal bestandsplan som mål å regulere bestanden rundt 60.000 individer. Den ordinære høstjakta i Norge og Danmark er det viktigste virkemiddelet for å nå bestandsmålet.

I Norge er Nord-Trøndelag er den viktigste rasteplassen om høsten for den Svalbard-hekkende bestanden av kortnebbgås, her foregår også 80% av jaktuttaket. Basert på felteksperimenter i fylket har en gruppe forskere utviklet en ny modell som skal gjøre gåsejakta mer effektiv.

–Vi har undersøkt hvordan ulike jakttrykk og ulik jaktpraksis og andre miljøparametre påvirker gjessenes arealbruk (forekomst og fordeling i området). Resultatene har vi blant annet oppsummert i en modell som, sammen med feltdata, gir råd om jaktorganisering på regionalt nivå, forteller prosjektleder Ingunn Tombre, seniorforsker i NINA.   

I jaktsesongene 2011-2013 ble jaktpraksis eksperimentelt endret. Gjessenes respons på ulik jaktpraksis ble målt gjennom ved å registrere forekomst og fordeling av gås daglig gjennom jaktsesongen. I tillegg bidro flere jaktlag med informasjon om jaktdato, jaktlokalitet, antall gjess felt og antall skudd avfyrt.

Spillkorn som blir liggende på åkeren etter tresking er gjessenes hovedføde under oppholdet i Nord-Trøndelag om høsten. Ved å telle mengden spillkorn på åkrene, både før, underveis og etter at gjessene hadde dradd videre sørover, kunne forskerne også vurdere om gjessene dro fordi de ble forstyrret av jakt - eller om det var fordi matfatet var tomt.

–På alle feltene og i alle årene var det mat igjen når gjessene dro. Det tyder på at det er mulig å tilrettelegge jakta på en måte som gjør at gjessene holder seg lengre i området, dersom målet er å øke jaktuttaket. Det sier Gitte Høj Jensen, som har tilbrakt flere høstsesonger i Nord-Trøndelag som en del av sitt doktorgradsarbeid ved Aarhus Universitet.

Feltdata og den utviklede modellen som predikerer gjessenes utbredelse viser at jegerne kan øke jaktuttaket ved å:

  • vente om lag tre dager mellom hver jakt
  • lokalisere seg så nært som mulig den marken gjessene ble sett på dagen før
  • koordinere jakten med eventuelle nabojegere ved å være om lag tre kilometer fra hverandre om det jaktes samme dag

""
Nesset i Levanger. Foto: Ingunn Tombre/NINA

Mer gjess i organiserte områder

Også i jaktsesongene som følger etter dette studiet (2014 og 2015) er det betydelig flere gjess der jegerne følger en jaktpraksis med hviledager og planlegging av jakta i tid om rom. Dette viser en ny NINA rapport som sammenfatter både gåsetellinger og jaktpraksis i 2014 og 2015 i Nord-Trøndelag.

– I områder der flere grunneiere har gått sammen om en felles jaktorganisering er det betydelig flere gjess enn der jakta ikke er organisert, forteller Tombre. Vi kan imidlertid ikke skille om det skyldes at terskelen er lavere for å organisere jakta der det er mye gjess, eller om det kommer flere gjess i områder der jakttrykket generelt blir lavere som en følge en god jaktorganisering. Sannsynligvis er det en kombinasjon av begge deler

Godt samarbeid gir resultater

–Det unike samarbeidet med grunneierne på Nesset i Levanger har vært avgjørende i prosjektet, sier Tombre. Grunneierne har latt oss disponere alle jaktrettighetene, og vi har hatt vårt eget lokale jaktlag som har gjennomført jakta. Dette har gjort det mulig for oss å prøve ulike jakttrykk både i tid og rom og registrert effekter fortløpende.

–I tillegg har vi hatt et godt samarbeid med jegerne i det nærliggende Skogn-området, der vi har fått tilgang på jaktdata og deres erfaringer derfra.

 

Studiet er utført i samarbeid med lokale gåsejegere og grunneiere, og viser effekter av gåsejakt og hvordan denne kan gjennomføres på en optimal måte. Studiene i Nord-Trøndelag er finansiert av Norges forskningsråd («GOOSEHUNT» fra «Natur og næring», og «Management of Geese Beyond Borders» fra «Miljø 2015»), Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fremsenteret (det Terrestre Flaggskip) og Trygve Gotaas Fond.

Resultater fra felteksperimentene i Nord-Trøndelag ble nylig publisert i den vitenskapelige journalen Wildlife Biology:

Jensen, G.H., Tombre, I.M. & Madsen, J.2016. Environmental factors affecting numbers of pink-footed geese Anser brachyrhynchus utilising an autumn stopover site. Wildlife Biology 22:183-193.            

Jensen, G.H., Madsen, J. & Tombre, I.M. 2016. Hunting migratory geese: Is there an optimal practice? Wildlife Biology 22:194-203

Jensen, G.H., Pellisier, L., Tombre, I.M. & Madsen, J. 2016. Landscape selection by migratory geese: implications for hunting organisation. Wildlife Biology, in press

NINA-rapport 1272:

Tombre, I. M., Gundersen, O.M. & T. Reinsborg, T. 2016. Fordeling av gjess og jaktorganisering i Nord-Trøndelag om høsten. 

Kontakt: 

Ingunn Tombre, seniorforsker i NINA

   Motta nyhetsbrev fra nina