Nyhetsartikkel

Minst dobbelt så mye skog må vernes

Publisert 02.06.2017

For å nå Stortingets mål om 10 % vernet skog må dobbelt så mye skog vernes. Det er særlig skog i lavlandet i Sør-Norge og på produktiv mark som har lav andel vern. Det er også behov for bedre vern av skogtyper som er ekstra viktige for biologisk mangfold

Vemannsås naturreservat, Vestfold. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson
Vemannsås naturreservat, Vestfold. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson

På oppdrag fra Miljødirektoratet har forskere fra NINA, NIBIO, NMBU, BioFokus og Miljøfaglig utredning evaluert hvor godt dagens skogvern dekker skogens naturvariasjon, vern av store sammenhengende skogområder, viktige naturtyper og leveområder for arter. Forskerne påpeker mangler ved skogvernet og gir anbefaling om innretningen på nytt skogvern.

Minst 4% av skogen er vernet

I følge Landsskogtakseringens data er 4 % av skogarealet i Norge vernet. Basert på kartserien N50 er andel vernet skogareal 5,0%. Her inngår ca 114 nye eller utvidete verneområder som ikke er med i Landsskogtakseringens data. Skogarealet i N50 er også definert litt videre enn i Landsskogtakseringen.

Andel vernet skog varierer mellom fylkene, med minst andel (1,4%-2,7%) for fylkene rundt Oslofjorden, Vest-Agder og på Vestlandet. Størst andel vernet skog (6,3%-8,3%) har fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover. Landsskogtakseringens data viser mindre andel vernet produktiv skog (2,9%) enn skog generelt og særlig lav andel for skog på høy og svært høy bonitet (0,7%). Det er også lavere andel vernet skog i lavlandet (2,8% under 300 moh), og for varme klimasoner (1,9%). Andel vernet skog er nokså lik for skog med ulike dominerende treslag. Vernet skog har vesentlig større mengder død ved, og har høyere andeler med gammel skog enn skog generelt./p>

I vernet skog er hele 75% av antall sammenhengende skogområder små og uten kjerneareal (areal som ligger mer enn 100 m fra grensa for verneområdet), men det er også 140 sammenhengende skogområder på mer enn 10 km2, de fleste i fylkene med mest vernet skog.

Viktige skogtyper

Analyse av 20 viktige skogtyper for naturmangfoldet viser at 32% av arealet av de kjente forekomstene finnes i verneområder. Det er stor variasjon mellom naturtypene, fra knapt 12% for gammel blandingslauvskog til 53% for kalkbjørkeskog, og også mellom fylkene, fra 12% i Hordaland til 49% i Finnmark. Det er imidlertid stor variasjon i hvor systematisk slike naturtyper er kartlagt, dette gjelder både i og utenfor verneområdene. Andelen funn av skoglevende arter som er registrert i skog i verneområdene varierer lite mellom artsgruppene insekter, karplanter, lav og sopp på landsbasis, fra 12% for karplanter til 18% for sopp. Vi fant  imidlertid betydelig forskjell mellom fylkene i andelen av fylkets artsfunn som ligger i verneområder, fra 1,2% i Finnmark til 44% i Troms. Som for naturtyper er det stor variasjon mellom fylkene i kartlegging av ulike arter i og utenfor verneområder. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av hva verneområdene dekker av ulike skogtyper og arter.

Anbefalt prioritering

Basert på målene for skogvernet, analysen av manglene ved dagens skogvern og fylkenes potensial for å dekke disse, anbefaler forskerne bak rapporten følgende prioritering av nytt skogvern i årene framover:

  1. Prioritering av kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern, spesielt i fylker med generelt lav dekning av skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i lavlandet, i varme klimasoner.
  2. Kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i lavlandet, i varme klimasoner.
  3. Øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i varme klimasoner, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet.
  4. Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog.

Les rapporten Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M. og Sverdrup-Thygeson, A. 2017. Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. – NINA Rapport 1352.

Se også Miljødirektoratets omtale

Kontakt Erik Framstad

   Motta nyhetsbrev fra nina