Nyhetsartikkel

Pukkellaks registrert i nesten 120 elver, over hele landet

Publisert 31.07.2017

På tre uker har det kommet meldinger om rundt 800 pukkellaks. Her er svar på noen av de mange spørsmålene forskerne våre har fått om pukkellaks i sommer.

Foto: Kim Andre S. Herstad
Foto: Kim Andre S. Herstad

– Tusen takk alle som har bidratt til at dette ble en skikkelig forskningsdugnad, med å sende inn meldinger og spre informasjon. Vi vil fortsatt ha meldinger om pukkellaks til laks@nina.no, sier NINA-forsker Eva B. Thorstad. 

På tre uker har det kommet meldinger om rundt 800 pukkellaks. Stort sett alle er klare til å gyte, og nesten halvparten er hunner (45 %). Samtidig meldes det om store antall pukkellaks i en del Finnmarkselver, for eksempel anslår snorklere at det er 1200 pukkellaks i Komagelva.

Dette betyr at det er reell fare for etablering av pukkellaks i flere norske elver, og negative effekter på både laks og ørret - og hele økosystem. Pukkellaksen er på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i kategorien «høy risiko».

– Nå lurer jeg på når pukkellaksen gyter i de ulike elvene, spør Thorstad. 

Hun ber folk åpne buken på fisken de fanger, og etter hvert se om de har gytt, samt se etter død pukkellaks i elvene utover i august og september. 

– Vi svarer alle, men det kan ta noen dager før vi svarer nå i sommerferien, sier Thorstad. 

Forskerne våre får mange spørsmål om pukkellaks i sommer. Her svarer Thorstad på noen av de vanligste spørsmålene hun får:

Hvorfor kan pukkellaks være negativt i elvene?
•    Det er en art som kan bli veldig tallrik. Dette kan påvirke andre fisk og hele økosystem. Det kan også påvirke utøvelse av fiske.
•    De kan ha med seg sykdommer og parasitter som smitter laks og ørret. 
•    De gyter i de samme områdene som laks og ørret. I Finnmark gyter de tidligere enn laks og ørret, i slutten av august og starten av september. Det bør kartlegges om dette er tilfelle i hele landet. Hvis de forekommer i store antall kan de forstyrre laks og ørret i forbindelse med gytingen, selv om gytingen ikke skjer samtidig. Alle pukkellaks dør etter gyting, men det er behov for å undersøke hvor raskt etter gyting de dør, hvordan de oppfører seg fram til de dør, og om de forstyrrer laks og ørret i denne perioden. 
•    Hvis pukkellaks blir tallrik og dør i elvene i store antall, så kan dette medføre at det er et stort antall fisk med sopp på og i forråtnelse under gytingen av laks og ørret. Dette kan påvirke både laks og ørret og hele økosystemet.
•    Pukkellaks er kjent for å raskt vandre ut i sjøen samme vår som de klekkes, mens laks og ørret står i elva gjerne i 2-4 år før de går ut i sjøen. Dette reduserer faren for konkurranse med laks- og ørretunger om mat og plass i elva. Hvis pukkellaksen spiser i en kort periode i elva, slik enkelte observasjoner i Russland tyder på, så kan dette medføre en intens konkurranse i en kort periode, som kan ha uheldig effekt på laks og ørret. Hvis de oppholder seg i elvemunningene i en periode, så kan de ha en påvirkning på andre arter også der. 
•    Pukkellaks er kjent for å ha størst forekomst langt nede i elvene, men det er også en del registreringer lengre oppover i elvene. 
•    Når fremmede arter etablerer seg kan det oppstå negative effekter ingen har tenkt på. Når og om dette skjer, kan det være for sent å gjøre noe med det.

Det er svært lite sannsynlig at pukkellaks og laks eller ørret gyter med hverandre og gir levedyktig avkom. 

Det var store mengder pukkellaks langs norskekysten på 1960- og 1970-tallet. Hvorfor er det fare for at pukkellaks etablerer seg i elvene nå når de ikke gjorde det den gangen?
•    Utsettingene i Russland den gangen var basert på pukkellaks fra den sørlige delen av Sakhalin, som hadde liten suksess med å etablere bestander i russiske og norske elver, kanskje fordi de var dårlig tilpasset klimaet i nord. Da de store utsettingene sluttet, forsvant også pukkellaksen i stor grad. 
•    Senere ble det satt ut pukkellaks i Russland basert på en bestand lengre nordfra, og disse utsettingene har i mye større grad medført at bestander har etablert seg rundt Kvitsjøen, og trolig også i noen elver i Finnmark. I tillegg er klimaet i endring, og dette kan kanskje gi pukkellaksen større muligheter til å etablere seg i flere norske elver nå.

Hvor uvanlig er den store forekomsten av pukkellaks i år?
•    Helt uvanlig.
•    Det ble fanget mye pukkellaks i Finnmark og delvis langs andre deler av norskekysten da det foregikk utsettinger på 1960- og 1970-tallet. Etter dette har det blitt registret en del pukkellaks i Finnmark, men på langt nær så mange som i år. 
•    I resten av landet har det tidligere år blitt fanget noen få enkeltfisk her og der, i elver helt ned til Sørlandet. Fangst av hundrevis av pukkellaks over hele landet, slik som i år, er helt uvanlig.
•    Det er også fanget uvanlige mengder pukkellaks i Storbritannia, Irland, Sverige og Danmark i sommer. 

Hvor kommer pukkellaksen fra?
•    Pukkellaksen hører naturlig hjemme i Stillehavet. Pukkellaks ble satt ut i Russland rund Kvitsjøen, der de har etablert bestander som gyter naturlig i elvene. De har også spredt seg til noen få elver i Finnmark. Jeg tror pukkellaksen langs hele norskekysten i år stammer fra gyting i disse elvene, men for å fastslå det sikkert må det undersøkes. Det har ikke vært tidligere observasjoner av mye pukkellaks andre steder som tyder på at denne store mengden pukkellaks kommer fra andre steder enn Russland og Finnmark nær Russland. 

Hvorfor er det så mange pukkellaks i år?
•    Det vet jeg ikke. Det virker som det har vært gunstige forhold for pukkellaksen som kommer tilbake i år, kanskje både etter klekking i elvene og i sjøen. I tillegg har pukkellaksen bestander med gyting annethvert år, og bestandene på Kola er kjent for å gyte i oddetallsår, slik som 2017. Fra Russland har vi fått meldinger om at innsiget av pukkellaks til Kvitsjøen er spesielt stort i år.

Hvordan kjenner man igjen pukkellaks?

En typisk pukkellaks hann. En mindre moden pukkellaks kan være lettere å forveksle med vår laks enn denne. Foto: Ola Ugedal / NINA.

Dette er også en pukkellaks, selv om den ikke har like tydelige kjennetegn som pukkellaksen på bildet over. Foto: Svein Petter Erdal.

•    Svarte flekker på halefinnen er lett gjenkjennelige.

De svarte prikkene på halefinnen er ett av kjennetegnene til pukkellaksen. Foto: Kim Andre S. Herstad.


•    Både hunnen og hannen har hvit underside og grå-grønlige sider. De har små skjell. Nygått fisk er sølvblanke og kan forveksles med sjørøye.
•    Hannen får pukkel på ryggen og krokete kjeve når gytingen nærmer seg, og er lett kjennbar. 

Når gytingen nærmer seg får hannen pukkelen som har gitt opphav til navnet til pukkellaksen. Foto: Eva Thorstad /  NINA.

Hva skal man gjøre når man fanger pukkellaks?
•    Avliv den.
•    Meld fra til laks@nina.no.
•    Viktigste informasjon er dato, sted, lengde og vekt. Gjerne også en skjellprøve og foto.
•    Hvis fisken åpnes i buken så sjekk om det er en hunn eller en hann, og om de ser ut som de skal gyte (ved at de har mye stor rogn, eller mye melke som fyller det meste av buken), eller allerede har gytt.
•    Skjellprøver kan sendes til: Eva Thorstad, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Postboks 5685 Torgard,  7485 Trondheim
•    Registrer den på laksebørsene som pukkellaks.

Kan pukkellaksen spises?
•    Ja, særlig tidlig i sesongen. 
•    De holder seg visstnok dårlig i fryseren, så ta grillfesten med en gang.
•    Når de nærmer seg gytingen er de neppe god matfisk.

Hva skjer i årene som kommer?
•    Det er vanskelig å spå.
•    Det kommer trolig an på klimaforholdene i elvene og i havet.
•    Hvis forholdene er gunstige etter klekking og når de kommer ut i sjøen for de som eventuelt gytes i høst, kan vi forvente mye pukkellaks i 2019. 
•    Hvis klimaforholdene er ugunstige, så kan det bli færre pukkellaks igjen i årene som kommer. Men det kan likevel være en fare for en stor forekomst igjen i et senere år. 
•    Det kan hende pukkellaksen som har kommet nå har tilpasninger som passer bedre til noen regioner av landet enn andre. Dette finnes det lite kunnskap om. 

Kan det gjøres tiltak?
•    Det kan gjøres forsøk på utfisking eller uttak ved for eksempel snorkling og harpunering, men det er store forskjeller mellom elver hvor enkelt det er å gjøre slike tiltak, og det er vanskelig å vurdere nå hvor effektive slike tiltak vil være. 
•    I noen elver gjøres det allerede tiltak, eller er planlagt tiltak.
•    De som ønsker å forsøke tiltak i elvene, bør kontakte fylkesmannens miljøvernavdeling.
•    Der det foregår uttak av fisk, vil jeg gjerne ha informasjon om antall fisk som tas ut - og data og skjellprøver fra fisken. Hele, frosne fisk tas også gjerne imot, hvis de befinner seg nær Trondheim eller Oslo. (Jeg lover, de går ikke til grilling, men til forskning!).

Kontaktpersoner:
Eva B. Thorstad
Torbjørn Forseth
Peder Fiske

   Motta nyhetsbrev fra nina