Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Vi er inne i et nytt pukkellaksår, og forskerne forventer en ny invasjon. Ved å registrere fangster og observasjoner av pukkellaks er du med på å øke kunnskapen om denne fremmede fiskearten.

Du kan bidra til viktig kunnskap om pukkellaks
Fått pukkellaks på kroken? Registrer fangsten, og send gjerne en skjellprøve av fisken til NINA. Rapporteringen bidrar til overvåkingsarbeidet og gir verdifull kunnskap om denne uønskede arten. Foto: Torgeir Havn/NINA
Tekst: Camilla Næss. Publisert: 1 juli 2025

Pukkellaks er en fremmed art som er uønsket i Norge. I 2017 fikk vi den første store pukkellaksinvasjonen i Norge. Siden har arten dukket opp langs hele norskekysten i oddetallsår, i stadig større antall. I 2023 ble nesten 600 000 pukkellaks fanget eller observert i norske elver og kystfarvann. Men foreløpig vet vi nesten ingenting om hvordan pukkellaksen påvirker vår egen laksefisk.  

–  Vi oppfordrer alle som får pukkellaks til å registrere fangsten og gjerne også sende inn skjellprøver, sier Henrik H. Berntsen, forsker i NINA. 

– Registreringene gir informasjon om når og hvor pukkellaksen fanges, og er viktig for at vi skal få mer innsikt i bestandsdynamikken. Det er i dag godt kjent at det er veldig mye pukkellaks i Finnmark og i Troms. Lenger sør i landet er forekomsten mye lavere. Gode rapporteringer fra hele landet er viktige fremover for å kunne si noe om pukkellaksen sprer seg sørover, og i så tilfelle, hvor fort dette skjer.  

Siden 2017 har innsiget av pukkellaks blitt mangedoblet og antallet elver med mye pukkellaks vest- og sørover har økt I 2023 ble det satt ut mange feller for å stoppe pukkellaksen før den gikk opp i elva. Har det hatt en effekt? Hvor stor blir invasj

Siden 2017 har innsiget av pukkellaks blitt mangedoblet og antallet elver med mye pukkellaks vest- og sørover har økt I 2023 ble det satt ut mange feller for å stoppe pukkellaksen før den gikk opp i elva. Har det hatt en effekt? Hvor stor blir invasjonen i år? 
Les mer i Pukkellaks i Norge, 2023. NINA Rapport 2493.

 

Her kan du rapportere fangster av pukkellaks

Fangst av pukkellaks i sportsfiske i sjøen og i elver rapporteres i de samme systemene som for laks, sjøørret og sjørøye.

Les mer:Miljødirektoratets nettsider kan du følge med  på årets pukkellaks-uttak, og finne informasjon arbeidet med å bekjempe pukkellaks. 

Skjellprøver

NINA tar også imot skjellprøver av pukkellaks fra hele landet.  

Ved prøvetaking benyttes samme type skjellkonvolutter som ved prøvetakingen av laks. Merk at pukkellaksen har små skjell. Har du ikke skjellkonvolutt, kan bruke en vanlig papirkonvolutt. 

NB! Ikke pakk skjellprøven i plast. Det kan føre til at prøven ikke tørker skikkelig og at DNA-materialet i skjellene ødelegges.

Husk å notere fiskens lengde og vekt, samt sted og dato for fangsten. 

Skjellprøver av pukkellaks kan leveres inn via skjellprøveprogrammet for laks og sjøørret som pågår i vassdraget, eller sendes direkte til NINA:

Norsk institutt for naturforskning 
Merk: Skjell  
Postboks 5685 Torgarden 
7485 Trondheim 

Sett pukkellaks? Slik rapporterer du dine observasjoner 

Observasjoner av mange pukkellaks på ett sted er også relevant informasjon. Mange aktører samarbeider om å bekjempe pukkellaksen. Her kan du melde fra: 

  • E-post til NINA: pukkellaks@nina.no
  • E-post til Statsforvalteren i din region
  • Ring Statens naturoppsyn på tlf: 73 58 95 00

I tillegg har prosjektet Fjell til fjord (C2C) utviklet en applikasjon for registrering av pukkellaksobservasjoner. Denne skal imidlertid ikke benyttes for å registrere fangst av voksenfisk i elver hvor det allerede finnes etablerte løsninger for rapportering av fangst (sportsfiske eller uttaksfiske).  

Slik kjenner du igjen pukkellaks

Pukkellaksen er lett å kjenne igjen på de svarte flekkene på halefinnen. Den svarte tunga er også et karakteristisk kjennetegn for arten. 
Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende fasong på ryggen, derav navnet pukkellaks. I tillegg har hannen en markert krok på overkjeven og forlengede kjever når gytinga nærmer seg.

Både hunnen og hannen har hvit underside, grå-grønlige sider og relativt store, svarte ovale flekker på rygg, sider og hale. Små skjell er karakteristisk for pukkellaks. 

Kontakt: Henrik H. Berntsen 

Les mer om pukkellaks: NINA overvåker utbredelsen av pukkellaks i Norge

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: