Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Vaksine skal beskytte fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet mot fire sykdommer som kan føre til alvorlig sykdom og død for den sterkt truete arten.

Fjellrev beskyttes mot dødelige sykdommer
Veterinær Marianne Waldum Furnes og seniorforsker Craig Jackson er klare for å vaksinere fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet. Vaksinen beskytter mot flere alvorlige sykdommer. Foto: Kristine Ulvund, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 22 april 2025

I sommer blir valper og avlspar i stasjonen vaksinert mot valpesyke, parvovirus (kan gi alvorlig oppkast og diare), leverbetennelse og parainfluensa som er en svært smittsom luftveisinfeksjon. Målet er å hjelpe valpene gjennom den kritiske fasen fra fødsel, og fram til at immunforsvaret deres er modent nok til å stå imot infeksjoner.

Første gang fjellrev vaksineres

Det er første gang fjellrev vaksineres i Norge og trolig også i verden.

– Vi er temmelig sikre på at vaksinen virker på fjellrev, siden den fungerer på hunder. Uansett starter vi med noen få rever, for å forsikre oss om at de tåler vaksinen godt, sier veterinær Marianne Waldum Furnes i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet på Oppdal står sentralt i arbeidet med å bevare fjellreven i Norge. Sist sommer døde fire valper her av smittsom leverbetennelse, til tross for rask oppfølging fra veterinær.

Øker muligheten til å overleve

I etterkant av utbruddet ble det tatt blodprøver av flere fjellrever i stasjonen. Da ble det påvist smitte av parvovirus i to av hegnene.

– Det kan kanskje forklare hvorfor ett av avlsparene kun fikk to valper i kullet i fjor. Ved å vaksinere avlsparene og valpene gir vi dem bedre muligheter til å overleve, også hvis de skulle bli utsatt for smitte i løpet av hele den sårbare valpefasen, sier seniorforsker Craig Jackson i NINA. Han er leder for avlsprogrammet for fjellrev.

NINA publiserte tidligere i år en risikovurdering av helsetrusler hos fjellrev. Konklusjonen ble at de fire nevnte sykdommene utgjør en betydelig risiko for fjellrevene i avlsstasjonen. Siden fjellrev ikke er vaksinert før, har Waldum Furnes gjort et grundig arbeid for å finne vaksiner som egner seg.

Lav risiko for omgivelsene

– Når vi har ansvaret for dyr som holdes i hegn, plikter vi å gi dem best mulig forhold. Vi føler oss også trygge på at vaksinen utgjør en lav risiko for omgivelsene. Det har både Vitenskapskomiteen for mat og miljø og Bioteknologirådet uttalt. Vi vaksinerer jo også husdyr som beveger seg i naturen, sier Waldum Furnes.

Hegnene i avlsstasjonen er store, slik at fjellrevene raskt skal venne seg til tilværelsen etter at de blir satt ut i det fri syv-åtte måneder etter fødselen. Samtidig blir det da umulig å beskytte dem helt mot smitte fra dyrelivet rundt stasjonen, for eksempel rødrev. Vaksinen gjør at fjellrevene også vil ha en viss immunitet mot sykdommene etter at de er sluppet fri.

– Det vil være positivt for overlevelsen for fjellreven totalt sett, avslutter Jackson.

Kontakt:

Marianne Waldum Furnes

Craig Jackson

Les rapporten Risikovurdering av helsetrusler hos fjellrev i Norge og forslag til beredskapsplan(er)

Les mer om fjellrev på nina.no og Felles Fjellrev

 

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: