Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Den er bare noen millimeter lang og kryper fram fra sanda på fjære sjø. For første gang er et funn av billen Bledius subniger bekreftet på norsk jord.

Ny bille oppdaget i Norge
På fjære sjø kryper Bledius subniger ut av tunnelen sin og opp på stranda. Nå er den registrert for første gang på norsk jord. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 6 juli 2025

Rinnleiret naturreservat i Levanger i Trøndelag er et eldorado for småkryp. Insektekspertene Arne Endre Laugsand og Arnstein Staverløkk i NINA var på kartleggingstur i området for å samle insekter, da Laugsand kom over den lille billen på stranda.

Aldri lenger nord enn Danmark og Skottland

Etter å ha gransket billen i mikroskop, kunne de slå fast at Laugsand hadde oppdaget en art som aldri før var registrert i Norge. Fra før var de nordligste artsbestemmelsene av Bledius subniger gjort i Danmark og Skottland. Forskerne mistenker at billen har vært her i landet tidligere, men at den har gått under radaren.

– Arten er nok observert i Norge tidligere. Men fordi den lever så langt ned i fjæresonen, er den trolig oversett eller registrert som en annen art. Det var stas å slå fast at den faktisk finnes på Rinnleiret, sier Laugsand.

Arne Endre Laugsand på en form for skattejakt på Rinnleiret. Her avdekker han et eksemplar av Bledius subniger. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA.

Arne Endre Laugsand på en form for skattejakt på Rinnleiret. Her avdekker han et eksemplar av Bledius subniger. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA.

Bor i tunneler

Bledius subniger er en art av kortvingebiller som tilhører slekten Bledius.  I Norge er det registrert 22 arter av Bledius. Bledius-slekta tilhører underfamilien Oxytelinae som har det norske navnet tannkortvinger. Disse billene er spesialiserte i å leve i tunneler den lager nært vann.

På flo sjø graver den seg ned i tunnelen sin og kommer opp igjen når vannet synker. Bledius subniger lever av alger. I tunnelen den har gravd ut i sanda, har den et forråd av alger.

– Når vi skjønte hvor vi skulle lete, fant vi etter hvert mange eksemplarer. Vi skal lete etter den på sandstrender over hele landet. Så skal vi gå igjennom gamle funn for å se om noen kan ha feilbestemte dyr i samlingen, forteller Staverløkk.

Noe norsk navn har Bledius subniger foreløpig ikke fått.

Verdifullt verneområde

Verneområdet på Rinnleiret er et gammelt sammenhengende våtmarksområde med stor verdi. Flere bekker og elver snirkler seg gjennom store strandflater med sand og leire som blir delvis oversvømt til tider. Dette gjør området veldig spesielt.

– Det er et viktig område for fugl, og flere truede insektarter er funnet her. Forhåpentligvis vil vi oppdage flere nye arter på Rinnleiret framover, sier Laugsand og Staverløkk.

Kontakt

Arnstein Staverløkk

Arne Endre Laugsand 

Les mer om insekter på www.nina.no

 

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: