Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Tidlige prognoser for rypebestandene antyder nedgang for lirypa i Finnmark og gir grunn til å dempe forventningene hos ivrige småviltjegere.

Venter nedgang for lirypebestandene i Finnmark

Foto: Eivind Flittie Kleiven / NINA.

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 30 april 2025

Norsk Institutt for naturforskning (NINA) har sammen med Finnmarkseiendommen (FeFo), Statskog og andre rettighetshavere i Norge utviklet Hønsefuglportalen som samler inn data fra rype- og skogsfugltakseringer i Norge. Over tid gir dataene grunnlag for ny kunnskap, og de fire siste årene har overvåkningsprogrammet COAT, ved hjelp av en datadrevet modell gitt en prognose tidlig i juli («varsel») for hvor mye lirype det blir i Finnmark til høsten. Prognosemodellen kombinerer Hønsefuglportalens data om fjorårets lirypebestand med en rekke andre datakilder fra COATs økosystemovervåkning som påvirker rypebestanden og FeFos høstingsdata fra foregående år. I år er denne varslingsmodellen brukt for å kunne gi et tidligere varsel; dvs. samtidig med at kortsalget åpnes tidlig i mai.

Pilen har snudd

Årets modell antyder at rypebestandene i Finnmark vil bli vesentlig lavere i år sammenliknet med i fjor, selv om det ikke ser ut til å bli et fullstendig krasj. Modellvarslene antyder en gjennomsnittlig nedgang på ca. 25% for hele Finnmark.

– I 2023 hadde vi et godt rypeår i Finnmark sammenliknet med de siste 20 årene. Dette skyldtes et godt smågnagerår kombinert med gunstige værforhold, spesielt ved at snøen kom tidlig året før. I fjor (2024) var bestanden av voksenfugl faktisk enda bedre enn i 2023, mens kyllingproduksjonen var litt svakere, forteller Eivind Flittie Kleiven som er forsker i NINA og leder av rypeforskningen i COAT.

– Vi tror dette skyldes at snøen kom tidlig i 2023 som ga bedre overlevelse gjennom vinteren, men at smågnagerbestandene krasjet slik at kyllingene ble mer utsatt for rovdyr i 2024. I år vil smågnagerbestanden fortsatt være lav, noe som gjør at vi forventer et fortsatt høyt predasjonstrykk fra rovdyr. Dette betyr sannsynligvis at kyllingproduksjonen blir relativt dårlig og at voksenoverlevelsen ikke er like god, forklarer Kleiven.

Kommer oppdatert prognose i juli

I tidligere år har modellen truffet godt, og alltid fanget retningen på utviklingen i bestanden. Tidligere år har modellen blitt kjørt i starten av juli. I år kjøres den enda tidligere og baserer seg på færre variabler, blant annet mangler dataene som beskriver værforholdene når rypeeggene klekkes i starten av juli. Modellen baserer seg også på en bestandsmodell for smågnagere som framskriver utviklingen i denne viktige driveren av rypebestandene. Dette gjør at usikkerheten nå er større enn vanlig. Det er også noen tekniske aspekter som gjenstår å løse med disse nye tidligvarslene slik at de i år må ansees for å være en pilot. Vi tror allikevel tidligvarslet er riktig i den forstand at bestandene skal ned sammenliknet med de foregående årene. Vi vil komme med en sikrere prognose i starten av juli, når vi har vært ute og registrert smågnagere og fått data på blant annet værforholdene i juli.

– Selv om det er usikkerhet i prognosene så er det verdifullt for oss å dele denne informasjonen nå. Modellen stemmer mest sannsynlig bra med hva mange vil forvente for i høst. Hvor dårlig produksjonen blir er vanskelig å si nå, det kan være at den vil variere en del ut fra blant annet stamfugltetthet og predasjonstrykk lokalt, sier leder for utmarksavdelingen i Finnmarkseiendommen (FeFo), Einar J. Asbjørnsen i en kommentar.

Åpner for salg av begrenset antall dagskort

Finnmarkseiendommen utgjør om lag 14% av Norges fastlandsareal og er et populært reisemål for både lokale og tilreisende jegere.

– Lokale jegere er sikret jakt gjennom de reguleringene som FeFo bruker. Etter et par gode år, opplever vi stor interesse fra tilreisende jegere med ønske om rypejakt i Finnmark til høsten, og tirsdag 6.mai vil vi åpne kortsalget med et begrenset antall dagskort. Etter at takseringene er gjennomført i august og vi har et bedre bilde av bestandssituasjonen, vil vi vurdere å legge ut noe mer kort for tilreisende, samtidig som vi sammen med brukerforeningene setter kvoter for årets jakt, sier Asbjørnsen.

– Det er grunn til å understreke usikkerheten i årets tidligvarsel. Pila peker mest sannsynlig nedover, men det er vanskelig å si hvor stor nedgang det blir i rypebestandene i Finnmark i år. Vi oppfordrer derfor våre småviltjegere om å justere forventningene sine til en nedgang, avslutter Asbjørnsen.

Kontaktperson NINA/COAT: Eivind Flittie Kleiven

Kontaktperson FeFo:

Einar J. Asbjørnsen
Leder Utmark
Tlf 4820 4187

Artikkelforfatter

NINA/FeFo/COAT

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.