Nyhetsartikkel

Tre råd for å unngå konflikter om kraftnettutbygging

Publisert 04.02.2015

Etter å ha studert hva som skaper konflikter når det skal bygges nye kraftledninger, lanserer CEDREN-forskere nå anbefalinger for en mindre konfliktfylt nettutvikling.

Foto: Øystein Aas / NINA.
Foto: Øystein Aas / NINA.

Monstermastdebatten i Hardanger var et tydelig eksempel på at kraftnettutbygging kan være en kilde til konflikter. CEDREN-prosjektet SusGrid har sett nærmere på ulike sider ved nettpolitikk i Norge, Sverige og Storbritannia for å øke forståelsen rundt hva som fører til konflikter.

Nå har de oppsummert resultatene i et populærvitenskapelig hefte, der de kommer med en rekke konkrete råd til nettselskap og myndigheter.

–  Selv om SusGrid prosjektet har hatt tunge vitenskapelige ambisjoner og fått til mange gode internasjonale publikasjoner, mente vi det både var riktig og viktig å formidle disse funnene på en mer oversiktlig og popularisert måte, sier SINTEF-forsker Audun Ruud, som har skrevet det populærvitenskapelige heftet sammen med NINA-forsker Øystein Aas.

De har syntetisert anbefalingene til tre overordnede råd:

  • Gjennomføre mer helhetlig planlegging
  • Styrke strategisk kommunikasjon
  • Søke sterkere lokal forankring

Rådene gjenspeiler funnene fra i alt seks delprosjekt i SusGrid, alle med fokus på sentralnettet.

 

Utbyggingsprosessene oppleves som topptunge

Ett av funnene forskerne har gjort gjennom spørreundersøkelser i de tre landene, er at mange har lite kunnskap om strømnettet og oppfatter utbyggingsprosessene som topptunge og ekspertdominerte.

–  Folk uttrykker en viss aksept og forståelse for at høyspentnett er en del av samfunnets infrastruktur, men middels kunnskap om nett. Nettopp kunnskapsmangel er en utfordring både myndigheter og nettselskap bør merke seg og forsøke å bedre. Kunnskap er en forutsetning for en god samfunnsdebatt, sier Aas.

Case-studier av ulike utbyggingsprosjekter i sentralnettet i Norge viste dessuten at mens profesjonelle aktører er gjennomgående positive til planprosessene, er lokalbefolkningene langt mer negative, og opplever medvirkningen i prosessene som utfordrende og lite reell.

–  En mulig forklaring på dette kan være at de profesjonelle aktørene som nettselskaper, myndigheter og interesseorganisasjoner har bedre kjennskap til prosessen og er tidligere involvert enn lokale innbyggere, sier SINTEF-forsker Marte Qvenild, som sammen med NINA-forsker Line Camilla Wold er forfatter av en fersk rapport fra ett av delprosjektene i SusGrid (se lenke nederst i saken).

–  En annen faktor som kan bidra til å forstå denne forskjellen kan være at de profesjonelle aktørene ikke blir personlig berørt når prosjektet realiseres på samme måte som grunneiere og øvrig lokalbefolkning blir, legger hun til.

Noen av de konkrete anbefalingene til utbyggerne og nettmyndighetene går nettopp på bedre informasjon, tilretteleggelse for deltakelse og sikre lokal forankring. For eksempel:

  • Bedre forklare gangen i planprosessen gjennom f.eks. en brosjyre som viser hvordan og når ulike grupper kan komme med innspill til nettplanlegging
  • Legge til rette for deltakelse i nettutviklingsprosesser for lokale innbyggere gjennom kunnskapsformidling om overordnet behov for nettutbyggingsprosjekter, inklusive alternativer og konsekvenser

Les alle rådene i det populærvitenskapelige temaheftet fra prosjektet «På nett?». I heftet finner du også en kortfattet oppsummering av funnene fra alle delprosjektene i SusGrid. Ett av delprosjektene har blant annet sett på ulike sider ved kompensasjon og avbøtende tiltak, mens flere av delprosjektene har studert ulike sider av nettpolitisk praksis i Norge og i andre land.

Kontaktpersoner i NINA:

Øystein Aas

Line C. Wold

Les mer:

 

CEDREN: Et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) med fokus på miljødesign av fornybar energi. NINA, SINTEF og NTNU er hovedpartnerne i senteret.

   Motta nyhetsbrev fra nina