Nyhetsartikkel

For mange rein fører til mindre lav på vidda

Publisert 26.03.2015

Lavdekket på Finnmarksvidda minsker og årsaken er klimaendringer og høy tetthet av rein. Det viser en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norut.

 Bildet viser intakte lavbeiter i leside samt slitte lavbeiter på rabber i Anarjohka, Indre Finnmark. Foto © Jarle W. Bjerke.
Bildet viser intakte lavbeiter i leside samt slitte lavbeiter på rabber i Anarjohka, Indre Finnmark. Foto © Jarle W. Bjerke.

Forskerne bak rapporten har kartlagt lavdekket på Finnmarksvidda og påvist en negativ utvikling i lavmengden over tid. I perioden fra 2005 og frem til 2013 har lavmengdene på vinter-, høst- og vårbeitene i Vest-Finnmark blitt redusert til omtrent samme nivå som i 1998.

– Situasjonen i dag begynner å ligne forholdene som var på slutten av 1990-tallet, da større deler av vidda var sterkt redusert når det gjelder lavbeite, og det spesielt i områdene i nord, sier prosjektleder Hans Tømmervik i NINA.

Årsaken til reduksjonen den gang var stor reintetthet på vidda på 80- og 90-tallet.

For mange rein

Forskerne peker også i dag på høy tetthet av rein, i tillegg til klimaendringer, som hovedårsaken til den negative utviklingen. Fram til 2005 var det en positiv utvikling i lavdekket, men denne stanset opp da beitetrykket økte.

– På begynnelsen av 2000-tallet var reintallet lavt i Vest-Finnmark, og det var 62.000 reinsdyr i 2001. Siden har antallet økt til 92.700 reinsdyr i 2005 og 104.200 rein i 2012. Her ser man en tydelig sammenheng med den negative utviklingen for lavdekket i samme periode, sier Tømmervik.

Skogen rykker fram

Feltarbeid har også avdekket at klimaendringer fører til en mer forbusking, ved at skogen blir høyere og klatrer lenger opp på vidda. I tillegg øker andelen av dvergbjørk, som også fører til færre lavområder.

Forskerne registrerer også mer nedbør om sommeren, som i utgangspunktet er bra for lavbeitene, da reinlaven vokser best under fuktige forhold. Det fører samtidig til at andre arter som gress, lyng, busker og kratt vokser til og på den måten utkonkurrerer laven.

Mindre næring i gress og lyng

– Mengdene med gress og lyng som vokser fram klarer ikke å erstatte tapet av lav, og er heller ikke like næringsrikt og fordøyelig som lav, forklarer Tømmervik.

– Finnes det godt med lav kan en rein finne dagsrasjonen sin på noen få kvadratmeter mens hvis det er lite lav, så må den bruke mer energi til å vandre rundt for å lete etter beite og dette fører til redusert kondisjon. Dette igjen fører ofte til sammenblanding med andre siidaer og merarbeid for reineierne.

Vokser fortere

Forskningen har også avdekket at laven på vidda vokser fortere enn tidligere antatt, og i 2005 var man nær ved å oppnå god lavdekning i høst-, vår og vinterbeiteområdene i Vest-Finnmark. Laven vokste og kom seg opp meget raskt fra 1998 til 2005.

– Dette kom av lavere reintall rundt årtusenskiftet, samtidig med at sommernedbøren økte betraktelig på Finnmarksvidda sammenlignet med siste 30-årsnormalfor nedbør (1961-1990), sier Tømmervik.

Det pågående overvåkingsprogrammet på lav er delt inn i to deloppdrag, ett for registrering av bakkedata av felter som er lagt ut langs med transekter/linjer fordelt på hele Finnmarksvidda og ett for satellittkartlegging og arealberegning. Det er tidligere Reindriftsforvaltningen og nå Landbruksdirektoratet som er oppdragsgiver for prosjektet.

Les hele rapporten her:

Overvåking av vinterbeiter i Indre Finnmark 2013 Resultater fra feltrutene. NINA Rapport 1066.  

Kontaktperson i NINA:

Hans Tømmervik, prosjektleder

   Motta nyhetsbrev fra nina