Nyhetsartikkel

Forskere setter fokus på artsmangfoldets oaser

Publisert 15.06.2015

I Norge gir noen få sjeldne naturtyper husly til haugevis av sjeldne arter. Visste du for eksempel at en sjettedel av alle norske plantearter finnes på 1 km² rundt Oslofjorden?

Hul eik i Kvam, Hordaland. Foto © Anne Sverdrup-Thygeson
Hul eik i Kvam, Hordaland. Foto © Anne Sverdrup-Thygeson

– Den viktigste årsaken til at arter forsvinner er at leveområdene blir borte. En god forvaltning av spesielle habitater er derfor helt essensielt for å stanse tapet av biologisk mangfold.

Det forteller forsker og prosjektleder Marianne Evju ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). I prosjektet ARKO har hun samme med en rekke andre forskere ved NINA, Skog og landskap, NMBU og UiO kartlagt naturtyper som har en høy konsentrasjon av arter – såkalte hotspot-habitater. Disse artsoasene inneholder mange sjeldne og truete arter, hvorav mange har svært høye krav til levestedene sine.

– Kalklindeskogsoppene er for eksempel avhengige av både kalk og av røttene til lind og hassel, noe som gjør at mange av disse soppene er uhyre sjeldne, forklarer Evju.

Osloslørsopp framstår som en av de sjeldneste og mest truete soppartene i Europa, og den er nå foreslått på IUCNs globale rødliste. Foto © Balint Dima.Osloslørsopp framstår som en av de sjeldneste og mest truete soppartene i Europa, og den er nå foreslått på IUCNs globale rødliste. Foto © Balint Dima.

Unik kartlegging

I prosjektets tredje periode – fra 2011 til 2015 – har åtte hotspot-habitater vært i fokus: Hule eiker, gamle edelløvtrær, kalklindeskog, boreonemorale regnskoger, kulturmarkseng, sørlige strandenger, dyremøkk og åpen grunnlendt kalkmark rundt Oslofjorden. Over 900 lokaliteter av disse artsoasene ble kartlagt. Noen var kjent fra før, andre er nye.

– Hver og en av disse rommer et fantastisk mangfold av arter. Alt fra sjelden regnskogmose til møkkbiller som er så kresne i matveien at de helst bare vil spise kumøkk på varme steder, sier Evju.

Lokkefeller med kumøkk skal tiltrekke seg møkkbiller. Foto © Oddvar HanssenLokkefeller med kumøkk skal tiltrekke seg møkkbiller. Foto © Oddvar Hanssen.

Til sammen har forskerne dokumentert om lag 6500 forekomster av nesten 700 rødlistearter siden oppstarten av prosjektet i 2004. De har funnet mer enn seksti arter som ikke tidligere var kjent fra Norge, og mange som bare var observert en gang eller to tidligere.

– I almeskogen på Vestlandet fant vi til og med en art som er helt ny for vitenskapen i form av soppen Chlorostroma vestslandicum. Denne nykomlingen er virkelig kravstor og vokser kun på den rødlistete almekullsoppen, forteller forskeren.

Hun legger til at ARKO har fokusert spesielt på insekter og sopp, siden disse til sammen utgjør over halvparten av de rødlistete artene i norsk natur. Av våre drøyt 3500 kjente biller er nesten hver fjerde art rødlistet, og mer enn en av ti arter er truet. Sopp utgjør også en mangfoldig artsgruppe, med mer enn 5000 arter. Over 900 av disse er rødlistet.

– Dette er dessuten artsgrupper hvor vi ofte vet lite om artenes økologi, utbredelse og forekomster, forklarer Evju.

Dragehodeglansbillen lever på blomsten dragehode og er kjent fra noen lokaliteter i Oslo, Akershus og Buskerud. Foto © Anders Endrestøl.Dragehodeglansbillen lever på blomsten dragehode og er kjent fra noen lokaliteter i Oslo, Akershus og Buskerud. Foto © Anders Endrestøl.

Hva kan gjøres?

Årsaken til at artenes leveområder forsvinner er for en stor del at vi mennesker bruker arealene annerledes. Nedbygging, beitedyr som forsvinner og skogdrift – alt dette bidrar til at mange arter mister hjemmet sitt. Faktisk er så mye som 87 prosent av norske rødlistearter truet av endret arealbruk.

– De områdene som er igjen bli på sin side mer fragmentert og av dårligere kvalitet, legger Evju til.

Norge har gjennom FN forpliktet seg til å arbeide målrettet for å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020.

– For å kunne gjøre dette er kunnskap essensielt. Vi må vite hvilke arter som er truet, hvor de lever og hvilke trusler de står ovenfor. Arbeidet i ARKO har bragt oss litt nærmere svar på disse spørsmålene. Mye gjenstår likevel, sier Evju.

Hvit vedkorallsopp på askelåg. Foto © John Bjarne Jordal.Hvit vedkorallsopp på askelåg. Foto © John Bjarne Jordal.

Evju forklarer videre at det vil ta tid før vi har god oversikt over naturverdi for alle arealer. I mellomtiden utgjør hotspot-habitater en snarvei som gjør det mulig å sikre små arealer med stor betydning for artsmangfoldet.

– Overvåking er imidlertid sentralt for å dokumentere endringer i disse viktige habitatene. Vi har satt i gang overvåking av to av hotspot-habitatene, hule eiker og kalklindeskog. Videreføring av denne overvåkingen, og etablering av overvåking av flere hotspot-habitater, er helt nødvendig for å vite hvordan det går.

Evju forklarer at miljøforvaltningen gir tilskudd til skjøtsel for å ivareta sjeldne arter og naturtyper, men at kunnskapsgrunnlaget for å vurdere effektene av skjøtselen ofte er mangelfullt.

– Ressursene er begrenset, og forvaltningen må bruke tiltak og virkemidler effektivt. Derfor må også effekten av ulike tiltak kartlegges. Bare slik kan vi lære hvilke tiltak som bør brukes hvor, på en måte som gir mest mulig mangfold for pengene, avslutter Evju.

Kulturmarkseng er ofte artsrike blomsterenger. Foto © Harald Bratli.Kulturmarkseng er ofte artsrike blomsterenger. Foto © Harald Bratli.

 

Fakta

ARKO
ARKO står for ”Arealer for rødlistearter – kartlegging og overvåking”. ARKO-prosjektet er en del av Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Formålet med ARKO er tredelt: For det første skal det øke kunnskapen om rødlistearter. Dernest skal det identifisere viktige forvaltningsområder for rødlistearter og dessuten skal det utvikles metoder for overvåking av disse artene. I ARKO fokuserer vi på hotspot-habitater. Dette er sjeldne, velavgrensete naturtyper med ansamlinger av rødlistearter og gjerne også mange habitatspesifikke arter. 

ARKO-prosjektet er et samarbeid mellom NINA, Norsk institutt for skog og landskap, Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og Institutt for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 

Norsk rødliste for arter
Rødlista for arter vurderer artenes risiko for å dø ut basert på et sett internasjonalt aksepterte kriterier. Arter kan bli rødlistet hvis bestandene eller leveområdene deres over kort tid blir redusert i størrelse, hvis bestandene eller leveområdene er små og frag¬menterte og i nedgang, eller hvis det finnes svært få individer av arten eller den finnes på svært få lokaliteter

 

 

Kontakt: Marianne Evju

Referanse: Oaser for artsmangfoldet – hotspot-habitater for rødlistearter.  NINA Temahefte nr 061. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.

   Motta nyhetsbrev fra nina