Nyhetsartikkel

Norsk lakseforskning får internasjonal anerkjennelse

Publisert 04.08.2016

NINA-forskere viser i en artikkel i ICES Journal of Marine Science at halvparten av de ville laksebestandene i Norge er genetisk endret gjennom innkrysning av rømt oppdrettslaks.

Rømt oppdrettslaks i elva. Foto © Rune Muladal.
Rømt oppdrettslaks i elva. Foto © Rune Muladal.

Genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaksbestander er en av de største truslene for villaksen. I dag fins det flere hundre ganger så mye oppdrettslaks som villaks, og selv om kun en liten andel rømmer så vil de kunne utgjøre en betydelig andel av gytefisken i mange laksebestander.

Internasjonal anerkjennelse 

Den aktuelle artikkelen som er skrevet av Sten Karlsson, Ola Diserud og flere medarbeidere i NINA publiseres denne uka som redaktørens utvalgte artikkel i det anerkjente tidsskriftet. Også tidsskriftet Nature har lagd en omtale av artikkelen.

– For oss betyr dette internasjonal anerkjennelse av den norske forskningen på dette området, sier Sten Karlsson, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

 –Den omfattende genetiske innkrysningen av rømt oppdrettslaks i villaksbestander som her avdekkes er uønsket både fra et villaks- og et oppdrettslaksperspektiv. Kunnskapen fra undersøkelsen er derfor svært nyttig for forvaltningen av villaks og oppdrettslaks, sier Karlsson.

Forskerne vektlegger at undersøkelsen også vil kunne tjene som en modell for studier av andre fiskearter som er i ferd med å domestiseres for akvakultur, eller for andre situasjoner der domestiserte individer settes ut i naturen i store antall.

Avkom med lavere overlevelse og produktivitet

Oppdrettslaksen er endret genetisk gjennom avl i mange generasjoner på økonomisk viktige egenskaper, f. eks. veksthastighet og alder ved kjønnsmodning. De kommersielle egenskapene er imidlertid ikke fordelaktige i naturen, derfor vil en krysning mellom rømt oppdrettslaks og villaks gi avkom med lavere overlevelse og produktivitet. Oppdrettslaksen har mindre genetisk variasjon enn villaks. En konsekvens av dette er at gjentatte rømminger og innkrysning av oppdrettslaks i villaksbestander sannsynligvis vil redusere levedyktigheten til villaksbestandene. Inntil nå har imidlertid kunnskapen om innkrysning av oppdrettslaks i villaksbestander vært begrenset, og knyttet til et beskjedent antall bestander.

NINA-forskerne studerte 147 laksebestander som tilsammen representerer tre fjerdedeler av de ville lakseressursene i Norge, og analyserte genetisk mer enn 20 000 laks som var klekket i naturen og derfor så ut som villaks. Den gjennomsnittlige genetiske innkrysningen hos voksenlaks var 6,4 % med så mye som 40 % innkrysning i enkelte bestander. Forskerne fant også at den genetiske innkrysningen generelt var mindre i nasjonale lakseelver og nasjonale laksefjorder enn i bestander uten denne særlige beskyttelsen mot skadelige inngrep og aktiviteter.

Resultatene i denne undersøkelsen ble brukt av forskere fra NINA og Havforskningsinstituttet da de i fellesskap karakteriserte genetisk påvirkning av oppdrettslaks på villaks til Kvalitetsnormen for ville laksebestander, som ble publisert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i februar 2016.

Les hele artikkelen: 

Widespread genetic introgression of escaped farmed Atlantic salmon in wild salmon populations.

Kontakt:

Sten Karlsson

Ola H. Diserud

 

   Motta nyhetsbrev fra nina