Nyhetsartikkel

Avlivet simle med isklump i halsbåndet

Publisert 25.01.2018

Statens naturoppsyn (SNO) har i forbindelse med saneringen av villreinstammen i Nordfjella avlivet ei simle som hadde isdannelse i merkehalsbåndet rundt halsen. Simla var merket med en radiosender av NINA.

Foto: Miljødirektoratet/SNO
Foto: Miljødirektoratet/SNO

SNO avlivet simla søndag 21. januar, og reinen hadde da en isklump på cirka halvannet kilo hengende på nedre del av halsbåndet. Simla var observert tre ganger tidligere i januar, første gang den niende, med isdannelse på halsbåndet, men den løp sammen med flokken sin, og man fikk ikke mulighet til å avlive på forsvarlig vis før søndag.

(Saken fortsetter under bildet)

Isdannelsen var større på den ene siden av senderen. Foto: Miljødirektoratet/SNO

Hadde slitasje i pelsen

Simla ble merket med radiosender av Norsk institutt for naturforskning (NINA) 29. mars i fjor. Målet med slik merking er å hente inn viktige data om hvor og hvordan villreinen beveger seg. I Nordfjella gir dette informasjon som er viktig både for å klare å gjennomføre saneringsprogrammet for skrantesjuke, og for å kunne vurdere om dette utføres på en dyrevelferdsmessig best mulig måte.

Isdannelse i halsbåndet skjer svært sjeldent, og det er kun registrert to slike tilfeller tidligere blant de nær 400 villreinene som har blitt merket i Norge.

– Dette er et trist tilfelle, og det er godt at reinen ble avlivet før isklumpen vokste seg større. Nå var den på størrelse med en håndball og veide omkring halvannet kilo. Sammen med senderen hadde reinen da cirka to og et halvt kilo rundt halsen. SNO fant ingen sårskader på simla, men rapporterte at pelsen i nakken var slitt ned til huden i nakken på grunn av den økte vekten på halsbåndet. Pelsen var også slitt ned under haka der isen har vært borti, sier veterinær Bjørnar Ytrehus, dyrevelferdsombud i NINA.

NINA tar denne hendelsen svært alvorlig, har orientert Forsøksdyrforvaltningen i Mattilsynet og vil sende avviksmelding når alle forhold rundt hendelsen er klarlagt.

Skyldes trolig fuktig klima

Observasjoner fra felt og bilder fra reinens kamera i halsbåndet vil gi NINA et godt bilde av når og hvordan isdannelsen har utviklet seg, og denne informasjonen vil nå bli samlet inn og grundig gjennomgått og sammenholdt med meteorologiske data. Det er for tidlig å konkludere med årsaken til isdannelsen, men den spesielle kombinasjonen av kulde og høy luftfuktighet som man har i Nordfjella har høyst sannsynlig spilt en sentral rolle. Villrein i områder med stabilt, tørt innlandsklima er sannsynligvis mye mindre utsatt for slik isdannelse.

– Vi har mottatt rapporter fra SNO-s mannskaper i området om nedriming av utstyr og bekledning, og ser på det som en sannsynlig årsak til at isen har festet seg til halsbåndet, sier Ytrehus.

Har registrert ett tilfelle

NINA har i dag åtte merkede rein i Nordfjella, fire i Sone 1 nord der det nå saneres og fire i Sone 2 (der man ikke har funnet skrantesjuke). De merkede dyrene i Sone 1 observeres jevnlig, og SNO har ikke registrert at noen av de andre har hatt is i halsbåndet. SNO sin jobb i Nordfjella i forbindelse med uttak av bestanden gir forskerne god kontroll på merkede dyr i området, i tillegg til den normale oppfølgingen fra forskningen.

Isdannelsen skjedde i dette tilfellet rundt kameraet/batteripakken. Det er kun denne reinen i området som var utstyrt med en slik kamerasender. Det vil bli fulgt ekstra nøye med på de andre merkede dyrene, og fjelloppsynet skal forsøke å få observert dyrene i Sone 2.

Gir verdifull informasjon

– Merking av viltlevende dyr vil alltid innebære avveining av den positive verdien datainnhentingen gir for villreinen og samfunnet mot den negative effekten merkingen har på dyras velferd. Denne avveiningen gjøres først av NINA, men deretter gjør Mattilsynet en uavhengig vurdering og er den offentlige myndigheten som avgjør om en slik merking bør gjennomføres eller ikke. Vi må nå sette oss sammen med Mattilsynet og Miljødirektoratet og diskutere om den potensielle skaden vi kan påføre dyrene når vi merker i disse kystnære områdene er for stor i forhold til gevinsten, avslutter Ytrehus.

Kontaktpersoner i NINA:

Bjørnar Ytrehus

Morten Kjørstad

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge