Nyhetsartikkel

Aktuelt

Takler frykt for bjørn med økologisk og psykologisk kunnskap

Publisert 01.05.2018

Bjørneforskere sitter på mye kunnskap om bjørnens økologi og adferd. I et samarbeidsprosjekt mellom NINA og flere universiteter i Sverige har forskere kombinert dette med psykologisk kunnskap om menneskers frykt. Målet er å utvikle tiltak rettet mot de som ønsker å gjøre noe med sin frykt for å møte bjørn i skogen.

Guidede turer ble gjennomført i bjørnens nærområde (arrangert bilde). Bildet viser typisk terreng for bjørnens foretrukne habitat i Sverige. Foto: Maria Johansson, Lunds Universitet.
Guidede turer ble gjennomført i bjørnens nærområde (arrangert bilde). Bildet viser typisk terreng for bjørnens foretrukne habitat i Sverige. Foto: Maria Johansson, Lunds Universitet.

Et spesielt effektivt tiltak var det å få oppleve bjørnens naturlige habitat sammen med en dyktig og erfaren guide. Resultatet var redusert frykt for bjørn med virkning over lengre tid.

Deler kunnskap fra forskning

Med en kraftig økning i den skandinaviske bjørnebestanden de siste tiårene har bjørnens tilstedeværelse i større grad blitt en faktor som påvirker menneskers følelse av trygghet ute i naturen. NINA har vært involvert i bjørneforskning i mer enn 30 år gjennom det Skandinaviske Bjørneprosjektet.

-Frykt for bjørn er fremholdt, blant annet i media, som en årsak til redusert livskvalitet for noen mennesker som bor, eller tidvis oppholder seg, i områder med bjørn. I noen tilfeller betyr dette at folk som egentlig er veldig glad i å benytte seg av skog og mark på fritiden, unngår å gå ut fordi de er redde for ett potensielt møte med bjørn. Vi sitter på svært mye kunnskap om bjørn og bjørnens oppførsel ovenfor mennesker. Derfor ønsket vi å utnytte denne kunnskapen bedre i praksis og på en måte som er til nytte for allmennheten, sier Ole-Gunnar Støen, seniorforsker ved NINA.

Ved å kombinerer økologisk og psykologisk kunnskap har forskere fra NINA, Lunds Universitet, Mittuniversitetet og Sveriges Lantbruksuniversitet gått sammen for å utvikle tiltak for at folk bedre skal kunne takle sin frykt for bjørn.

Tilbyr verktøy for å bedre livskvalitet

Prosjektet har benyttet seg av psykologisk teori som kan forklare hvordan en persons tolkning av en spesifikk situasjon gir opphav til uro og frykt.

 -Det er viktig at vi forstår hvilke faktorer som spiller inn når man føler uro eller redsel, forteller Maria Johansson, professor i psykologi ved Lunds Universitet. For oss handler det ikke om å endre menneskers innstilling til bjørn, derimot ønsker vi å bidra til å gjøre frykten eller uroen mer håndterbar for dem ved å tilby verktøy til de som ønsker det, slik at de kan bedre sin livskvalitet.

Flere ulike vurderinger rundt egen opplevde sårbarhet er avgjørende for hvordan man opplever frykt for bjørn. Den individuelle vurderingen av bjørn som farlig eller ufarlig, evne til å forutse dyrets reaksjoner og adferd ved et eventuelt møte samt evne til å kontrollere egen reaksjon i møte med bjørn er alle aspekter som spiller inn. I studien har man derfor fokusert på å øke deltakernes forståelsen for bjørnens naturlige adferd og hvordan den reagerer i møte med folk. Videre er det lagt vekt på å instruere deltagerne i hvordan man skal oppføre seg nær bjørn.

Guidede gruppeturer virket positivt

Av de mest effektfulle tiltakene som ble testet i studien var guidede gruppeturer i bjørnens eget habitat. Her fikk deltagerne mulighet til å se at de ikke var alene om å føle frykt for bjørn. Sammen med guiden fikk deltagerne gå tur i bjørnens naturlige habitat, se på fysiske spor etter bjørnen og, i noen tilfeller, følge bevegelsene til en radiomerket bjørn som oppholdt seg i nærheten.

-Guidene hadde mye erfaring fra arbeid med bjørn, og viste seg å være svært viktig som en rollemodell for deltakerne. I samtaler underveis la guiden vekt på å informere om bjørn på en måte som gjorde deltagerne bedre rustet til å forstå både bjørnens adferd og hvordan de selv bør opptre ved et eventuelt møte, forklarer Johansson.

Lærte om bjørneterreng

Etter turen rapporterte deltagerne at de opplevde mindre frykt for å møte bjørn. Effekten var den samme også da den ble målt tre måneder senere.

Et element som viste seg å være svært viktig var opplevelsen av terrenget; det var viktig for deltagerne å få forståelse for at bjørnen selv velger seg et helt annet habitat, en annen type område, å oppholde seg i enn mennesker som går tur eller plukker sopp og bær.

-Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på turene, sier Støen. Mange var overrasket over at bjørnen på dagtid oppholder seg i en annen type terreng, som er mer ulendt og med tettere vegetasjon enn det de selv ville valgt for en tur i skogen, og at bjørnen dessuten gjør alt den kan for å unngå å møte folk.

Vil samarbeide med rovviltsentere og forvaltning

Et viktig steg videre nå er å finne måter å gjøre denne nye kunnskapen praktisk anvendbar.

-Her tror jeg det er behov for en workshop med de som arbeider med rovdyrinformasjon i praksis for å finne ut hvordan vi kan dekke det behovet folk har for å kunne mestre sin frykt for bjørn. I noen tilfeller er det kanskje behov for mer sammensatte løsninger og individuelt tilpassede opplegg som strekker seg over tid, avslutter Støen.

 

Kontaktperson: Ole-Gunnar Støen, seniorforsker i NINA

Les rapporten: Johansson, M., Støen, O.-G., Flykt, A., Frank, J. 2018. Tiltak for å mestre frykt for å møte bjørn. NINA Rapport 1491. Norsk institutt for naturforskning.

Samarbeidspartnere: Lunds Universitet, Mittuniversitetet, Sveriges Lantbruksuniversitet

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge