Nyhetsartikkel

Aktuelt

Ulvene i Østmarka splitter friluftsfolket

Publisert 11.05.2018

Folk fra Oslo som bedriver aktivt friluftsliv i Østmarka er mest positive til ulvene i området, viser en undersøkelse fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). På østsiden av marka er det derimot turfolket som overnatter i marka som er mest negative til ulv.

Ulv fotografert med viltkamera i Østmarka i februar i fjor. Foto: Viltkamera.nina.no
Ulv fotografert med viltkamera i Østmarka i februar i fjor. Foto: Viltkamera.nina.no

Forskjellene blant friluftsfolket kommer fram i en spørreundersøkelse som er gjennomført av NINA.

Friluftsliv i ulverevir

Østmarka er skogområdet mellom Oslo og Øyeren og har siden 2012 vært et ulverevir. Området er samtidig mye brukt til friluftsliv, og folk som bor rundt marka bruker den aktivt til å gå på ski, trene, overnatte ute og så videre.

Forskerne i NINA har undersøkt hva folk i bydelene Alna og Østensjø i Oslo, og innbyggere i kommunene Rælingen og Enebakk øst for marka, mener om ulvene.

– Vi har gjennomført flere undersøkelser for å finne ut hva folk rundt Østmarka mener om ulven der. Det er ikke minst interessant å finne ut hva de som driver med friluftsliv mener. Er det noen sammenheng mellom hvor mye folk bruker marka, og til hva, og hva de synes om at det nå er ulv i nærheten? spør Ketil Skogen, seniorforsker i NINA.

Aktive Oslofolk er mest positive

Blant befolkningen i Oslo-bydelene Alna og Østensjø, som ligger inntil marka, er det en ganske tydelig sammenheng mellom hvor aktiv man er og holdningen til ulven. De mest aktive er mest positive, og de minst aktive er minst positive. De aller mest entusiastiske finnes i de gruppene som driver mest med overnattingsturer, skiturer og bær/soppturer, men det er en positiv sammenheng for alle aktivitetene.

– Unntaket er turer med hund. Vi antar at turer med hund skiller seg ut ved at de kan omfatte korte turer og nær bebyggelse. Turer med hund er derfor også vanlig blant dem som ellers ikke driver mye med friluftsliv, forklarer Skogen.

Overnattere fra øst er negative

Øst for marka, i Enebakk og Rælingen, er det ingen sammenheng mellom aktivitetsnivå og holdning til ulven. Det er ett unntak, og det er overnattingsturer.

– Men her er sammenhengen den omvendte av det vi så i Oslo-bydelene. I Enebakk og Rælingen er de mest aktive også mest negative, forklarer Skogen.

– Vi vet at ulvene oppholder seg mer på østsida av marka, men det er en god del observasjoner også i vest, og mange fra Oslo-sida beveger seg langt inn i marka på tur. Det vi ser her er ulike sammenhenger mellom aktivitetsnivå og hvor lang tid en er i skogen og holdninger relatert til den samme ulveflokken. Vi vet fra før at det er betydelig større andel av befolkningen som er negative til ulv øst for marka, sammenlignet med Oslo-bydelene. Men det er ingen sammenheng mellom å ha møtt ulven og holdning til ulv, verken i øst eller vest, fortsetter han.

Ulik forståelse av naturen

Friluftsliv er en aktiv måte å forholde seg til naturen på, og preges av en grunnleggende forståelse av naturen og menneskenes forhold til den.

– Folk som er mye ute i naturen kan ha ulike tanker om hva denne naturen er og burde være, selv om de er like glade i den. De som betrakter den norske naturen som et nyttig flerbrukslandskap kan mene at dette landskapet ikke har plass for ulv. Å betrakte skogen i Østmarka som villmark, eller som et landskap der villmark bør gjenskapes, er uttrykk for et annet natursyn. Der har ulven en selvfølgelig plass, sier Skogen.

By mot land

Forskjellene mellom Alna og Østensjø på den ene sida og Enebakk og Rælingen på den andre, er et godt bilde på den urban-rurale dimensjonen i uenigheten som omgir ulven.

– På tross av betydelig vekst og urbanisering er trolig elementer av bygdekultur basert på primærnæringer og utnyttelse av naturressurser fortsatt levende øst for marka. På Oslo-sida er dette naturligvis tilfelle i langt mindre grad, avslutter Skogen.

Les hele rapporten her:
Skogen, K. & Krange, O. 2018. Ulv og friluftsliv i Østmarka. NINA Rapport 1502. Norsk institutt for naturforskning.

Kontaktperson:

Kjetil Skogen, seniorforsker

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge