Nyhetsartikkel

Aktuelt

Jakthunder stresser bjørnen

Publisert 28.05.2018

Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har sett nærmere på bruk av jakthunder til bjørnejakt i Norge. Forsøkene viste at hundenes atferd er avgjørende for hvor stresset bjørnen blir. Jakt med to hunder var også mer stressende enn jakt med én hund.

Slipp av plotthund på spor av bjørn. Foto: Det Skandinaviske bjørneprosjektet
Slipp av plotthund på spor av bjørn. Foto: Det Skandinaviske bjørneprosjektet

Bakgrunnen for forskningen er diskusjoner om løs, på drevet halsende hunder, typisk en støver eller plotthund, skal tillates brukt til bjørnejakt i Norge. En løs, på drevet halsende hund slippes løs og følger sporet til bjørnen mens den bjeffer. Her i landet er ikke slike hundetyper tillatt til bjørnejakt. I Sverige er det imidlertid lov og det felles årlig over 200 bjørner, mange av dem for slike hunder.

Testet på merkede bjørner

Forskerne undersøkte om bruk av støverhunder til jakt på bjørn er mer stressende for bjørnen enn jakt med spisshunder, som er tillat i Norge. Mens spisshunder står mest i ro med bjørnen under jakta, jager støverhunder etter bjørnen mer av tiden.

– Vi simulerte ordinær jakt med hunder på bjørner som fra før var utstyrt med GPS-halsbånd og såkalte biologgere, som blant annet måler bjørnens puls og kroppstemperatur. Det vi så etter var tegn på stress hos bjørnen, som er økt hjertefrekvens og høyere kroppstemperatur. Overoppheting kan være livstruende for bjørn, forklarer Ole-Gunnar Støen, forsker i NINA.

Flere hunder gav mer stress

Hundetype i seg selv ga ingen forskjell i bjørnenes fysiologiske reaksjon under sammenlignbare situasjoner, det vil si når bjørnens fart og avstand til hunder er lik, men det ser ut til at to hunder gir mer stress enn én hund under ellers like forhold.

– To hunder sammenlignet med én hund gir høyere hjertefrekvens selv om bjørnen står helt i ro og tyder på at to hunder er mer mentalt stressende for bjørnen. Derimot er det bjørnens fart som avgjør kroppstemperaturen, forteller Støen.

Støverhunder jager mer

Forsøkene viste en tydelig trend til at en typisk bjørnejakt med to støverhunder stresset bjørnene mer enn bruk av én spisshund. To støverhunder resulterte i høyere kroppstemperatur, større temperaturbelastning over tid og høyere hjertefrekvens hos bjørnen, samt fysiologiske tilstander som sjeldnere oppleves av de samme bjørnene i andre deler av året.

– Støverhundenes jaktform med halsing i sporet og jaging etter bjørnen slik at den springer mer, er nok den viktigste årsaken til at jaktforsøkene med to støverhunder økte den fysiologiske belastningen til bjørnen. Det er en tydelig tendens at den fysiologiske belastningen, her målt som maksimal kroppstemperatur, kroppstemperaturbelastning over tid og gjennomsnittlig hjertefrekvens, avhenger av både hundetype og antall hunder. Det er imidlertid nødvendig med flere jaktforsøk og bedre balanse i forsøk med ulike hundetyper og antall før man kan konkludere med sikkerhet hva som påvirker mest, sier Støen.

Påvirket ikke hviletid

Forskerne sammenlignet den fysiologiske belastningen bjørnen opplever i løpet av et jaktforsøk med hva den opplever i løpet av året og i forhold til andre forstyrrelser, samt endring i bjørnens atferd i døgnene etter jaktforsøkene.

Selv om jaktforsøkene var belastende for bjørnene og de i snitt hviler cirka en time ekstra døgnet etter, så det ikke ut til at hundetype og antall hunder gir forskjeller i bjørnens hviletid, eller bjørnens forflytning i døgnet etter jaktforsøkene.

Kan overopphetes av jakt

– Det er verdt å merke seg at den høyeste kroppstemperaturen registrert var under jaktforsøkene, og at en tredjedel av bjørnene opplevde den høyeste kroppstemperaturen det gjeldende året under et jaktforsøk. Halvparten av jaktforsøkene ga kroppstemperaturer som kan karakteriseres som overoppheting, sier Støen.

Tilsvarende belastninger som under jaktforsøkene oppleves sjelden, men var ikke større enn de mest belastende fysiologiske opplevelsene i andre deler av året. Det var signifikant mindre fysiologisk belastende for bjørner å møte mennesker i skogen enn å bli jaktet på av hunder.

Les hele rapporten her:
Støen, O.-G, Le Grand, L., Thorsen, N.H., Sæbø, S., Rauset, G.R, Arnemo, J.M., Fuchs, B., Evans, A.L., Ahlquist, D. & Boström, R. 2018. Jaktforsøk på brunbjørn med hund - antall og hundetypens betydning for bjørnens fysiologi. NINA Rapport 1501. Norsk institutt for naturforskning.

Kontaktperson i NINA:

Ole-Gunnar Støen

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge