Nyhetsartikkel

Sjøørreten sliter i bekkene i Midt Norge

Publisert 21.06.2018

Det er historisk lave bestander av sjøørret i indre del av Trondheimsfjorden og i de store elvene rundt fjorden. Overvåkingsstudier i Orkla og ny arealkartlegging i sidebekkene til Gaula viser at det er svært store tap av gyte- og oppvekstområder, og at livsvilkårene i de bekkene som er igjen er dårlige for sjøørreten.

Skårvollbekken i Gaula, etter at enklere habitattiltak og utlegging av gytesubstrat er utført i bekken. Det må gjennomføres store tiltak i mange av de undersøkte sjøørretbekkene i Midt Norge. Foto: Morten Andre Bergan/NINA
Skårvollbekken i Gaula, etter at enklere habitattiltak og utlegging av gytesubstrat er utført i bekken. Det må gjennomføres store tiltak i mange av de undersøkte sjøørretbekkene i Midt Norge. Foto: Morten Andre Bergan/NINA

Både Orkla og Gaula har historisk vært produktive og gode sjøørretelver. Sidebekkene har spilt en viktig rolle for den en gang så tallrike bestanden av sjøørret. Gaula har tidligere vært topp tre i Norge på oppfisket kvantum. Gjennomsnittsfangsten var på 2,6 tonn sjøørret i året rundt 1970, enkelte år (1976) passerte fangstene av sjøørret 4 tonn.

Rapporten fra Gaula i 2017 er den siste av fem overvåkingsrapporter av sidebekkene med resultatene fra ungfisktellinger og problemkartlegging gjennomført på strekningen Gaulosen til Størenområdet. Det er for første gang gjort beregninger og anslag på hvor mye areal og produksjonsevne som er gått tapt hos sjøørretbekker i de nederste tre milene av elva.

–Vi har i dag anslagsvis tapt 90 % av det opprinnelige, produktive arealet i de sjøørretbekkene som er studert. Av dette utgjør nærmere 70 % et konkret arealtap knyttet til bekkelukkinger og vandringsbarrierer som stopper fisken. Det arealet som er igjen er sterkt preget av landbruksrelaterte inngrep og endringer, forurensing og har dårlig habitatkvalitet, eller at inngrep i noen perioder hindrer sjøørreten i å nå de friske delene av bekken.  Tapet av reelt produktivt areal øker dermed til nærmere 90 %.  Ti % gjenværende produksjonevne i tidligere høyproduktive sjøørretbekker gir neppe livsgrunnlag for en sterk og livskraftig sjøørretbestand, sier Morten Andre Bergan ved NINA. Bergan har ledet arbeidet i sidebekkene til Gaula.

–En bekymring for sjøørreten akkurat nå er at det stadig blir gjort nye inngrep. Vi ser blant annet at veiprosjekter har potensiale til å ødelegge siste rest av gyte- og oppvekstområdene for den sårbare sjøørreten, sier Bergan, og viser til anleggsarbeider i en av de gjenværende sjøørretbekkene til Gaula høsten 2017.  

–Inngrepene stoppet all gytefisk i å nå de viktige gyteområdene ovenfor, og gytingen i Ratbekken uteble derfor i 2017. Dette var et unødvendig inngrep av et veiprosjekt med milliardbudsjett, gjennomført i den mest sårbare perioden av året for sjøørreten.  Heldigvis ble det gjort avbøtende tiltak for å rette opp tabben i etterkant, forteller Morten Andre Bergan.

""

To gytefisk av sjøørret forsøker å passere opp til gyteområdene I Ratbekken høsten 2017, men må gi tapt for summen av høydesprang, vannhastighet og lengde på rørlagt strekning i forbindelse med anlegging av ny E6. Foto: Privat/Lars Petter Wassmo.

–Vi har også startet et lignende overvåkingsprogram i sidebekkene til Orkla. I 2017 kartla vi bekkestrekninger og påviste påvirkningsfaktorer og problemer. Samtidig registrerte vi ungfisk av sjøørret og laks ved elektrisk fiske på 27 steder i 17 sidevassdrag. Vi kartla i tillegg problemene for ti små sidevassdrag uten ungfiskregistreringer, og i fem vassdrag ble lengre strekninger undersøkt kvalitativt med elektrisk fiske for å se om man fant fisk, sier sier Øyvind Solem som har vært prosjektleder for undersøkelsene i Orkla.

Historisk lite sjøørret i Trondheimsfjorden

Bestanden av sjøørreten har lenge hatt en negativ utvikling i sørlige del av Trondheimsfjorden. Som et tiltak ble det i 2009 vedtatt å frede sjøørreten for fangst i vassdrag i Trondheimsfjorden sør i Trøndelag. Til tross for dette tiltaket viser rapportert fangst (basert på fang og slipp) fortsatt en negativ trend for alle de store elvene i regionen. I 2016 ble det for eksempel kun fanget 159 sjøørret i Orkla, det laveste antallet på over 15 år. Rekordlave fangsttall for sjøørret år etter år i alle de store elvene tyder på at dette ikke er naturlige svingninger og dårlige årsklasser for sjøørreten, men en gjennomgående nedgang i bestandene rundt i Trondheimsfjorden. Årsakene er sammensatt, det handler både om livet i sjøen, i elva og i bekkene for sjøørreten. Lusespresset i sjøen har vært stort de siste tiårene, og det er i disse områdene mange av de større sjøørretene og sjøørretsmolten fra vassdrag i indre Trondheimsfjord beiter året rundt. Samtidig ser vi at andelen friske sjøørretbekker reduseres for hvert år. En nylig gjennomført kartlegging av vassdrag i Trondheim kommune viser at sjøørretbekkene her har tapt 90 % av opprinnelig produksjonsevne som følge av urbanisering og landbruk sammenlignet med situasjonen slik den var på midten av forrige århundre. Ulike tiltak har gitt litt bedring i perioden 1990-2017 i Trondheimsområdet, men dette er langt fra nok.

""

Sjøørret på om lag 1 kilo fra Nidelva i Trondheim. I alle trønderske lakseelver skal all fanget sjøørret settes levende tilbake i elva igjen dersom de fanges under laksefisket. Foto: Morten Bergan/NINA.

Undersøkelsene som er gjennomført i Gaula- og Orklavassdraget i 2017 i viser så langt at det er liten grunn til å tro at situasjonen lenger nord i Trondheimsfjorden er særlig bedre. En samlet vurdering av situasjonen for sjøørretbekkene i Midt Norge i dag gir derfor stor grunn til bekymring.

""

Flyfotoserie fra et parti i en sidebekk til Gaula, som viser et typisk landbruksrelatert inngrep som bidrar til det samlede tapet av både areal og produksjonsevne for sjøørretbekkene i Midt Norge. Flyfoto fra 1957 (t.v.) og 1962 (midten) viser naturtilstanden, med svært godt egnede livsvilkår for sjøørreten. I dag (t.h.) er denne bekken redusert til en utrettet, senket kanal som har tapt mye areal og de fleste av sine naturlige egenskaper i restarealet.

 

""

Bildet viser det som var en typisk sjøørretbekk i et landbrukslandskap i Midt Norge. Nå gjenstår bare en rett kanal med sand og mudder, mens naturlig elvestein, stryk og kulper er helt borte. Bekken er derfor nå helt uegnet som leveområde for sjøørret selv om vannkvalitet og vandringsveien fra sjøen er i orden. Foto: Morten Andre Bergan/NINA

 

Orklavassdraget

Resultatene fra kartleggingen og ungfiskundersøkelsene i 2017 viser at de aller fleste sidevassdragene til Orkla er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet. Endringer i vannmiljøkvaliteten som følge av inngrep som senking av vassdragsløp, fjerning av kantvegetasjon, utrettinger med kanalisering og lukking av vassdragstrekninger har stor negativ påvirkning. Videre har økt tilførsel av finstoff, erosjonsproblematikk og nedslamming som følge av landbruk, vei og urbanisering hatt stort negativ omfang. Kraftutbygging og regulering utgjør også en potensielt stor, men foreløpig uavklart risikofaktor for flere av sidevassdragene til Orkla. I sidevassdragene med kraftproduksjon ser ikke ut til at det er tatt hensyn til krav om minstevannføring. Hindringer og stengsler som følge av vei og andre fysiske inngrep som fisken møter når den skal opp i bekkene, er også her en årsak til redusert fiskeproduksjon i enkelte vassdrag.

–For flere av de bekkene i Orkla som NINA undersøkte i 2017 er tetthetene på nivå med en totalkollaps i ungfiskproduksjonen av ørret. Bestandene på et minimumsnivå, og dermed er langt fra å oppnå miljømålene som er fastsatt etter vannforskriften, sier Øyvind Solem, prosjektleder for arbeidet i Orkla.

–Det er nå akutt behov for både store tiltak som restaurering og gjenhenting av tapte vassdragstrekninger, og mindre tiltak som sikrer frie vandringsveier. Habitatforbedringer og tilførsel av gytesubstrat kan være viktige restaureringsgrep. Forhåpentligvis er det mulig å hente tilbake noe av den naturlige produksjonen i vassdragene, sier Solem.

""

Urørt bekkeløp som har gått klar av landbruksinngrep og forurensning, i Ustørja i Orklavassdraget. Foto: Øyvind Solem, NINA

Gaulavassdraget

Ikke uventet har sjøørret dominert foran laksunger i småvassdragene til Gaula i perioden 2013-2017, men forekomsten av ørretunger er generelt sett langt unna det en skal forvente også i 2017. Som tidligere registrerte NINA hittil ukjente små og store inngrep og belastninger i mange av vassdragene. Parallelt med ungfisktellinger og problemkartlegging dette året, ble det også beregnet tapt areal og redusert produksjonevne i 25 tidligere eller nåværende sjøørretførende bekkesystemer på strekningen Gaulosen-Flå (utgjør 2,8 mil av nedre Gaula). Resultatene viste et konkret arealtap av anadrom strekning på 69 %. Når man i tillegg tok med oppgangshindringer og endringer i vannmiljøet økte tapet til nesten 90 %. Årsakene er utelukkende menneskeskapte, og kan knyttes til en rekke spesifikke og samvirkende faktorer for hvert enkelt bekkesystem. Landbruk er trolig den enkeltfaktoren som har hatt desidert størst virkning, gjennom bekkelukkinger, vandringsproblemer ved traktorveier, endringer i bekkeløpene og forurensning. Samtidig ser vi at vei- og jernbanekrysninger og generell urbanisering også påvirker sjøørretbekkene til Gaula. Dette gjenværende arealet på ti prosent kan gi opphav til litt over 3.000 sjøørretsmolt årlig, mens det på det opprinnelige arealet ble produsert ti ganger så mye smolt hvert år i de samme vassdragene.

Tid for tiltak

–Kunnskapsgrunnlaget om sjøørreten og mange av bekkene er godt nok. Vi vet hvor betydningsfulle bekker er for sjøørreten. Uten bekker, ingen sjøørret, og det er uavhengig av andre faktorer. Nå haster det med å sette inn tilstrekkelig med gode og store nok tiltak som virker, konkluderer Øyvind Solem og Morten Andre Bergan.

Vanndirektivet er i nå implementert i vannforskriften. Dette gir økt bevissthet om at inngrep og endringer må synliggjøres i større grad enn tidligere. Dersom fastsatte miljømål, som målet om livskraftige og selvreproduserende sjøørretbestander i bekker til de store elvene i Trondheimsfjorden, ikke oppnås, så må det iverksettes tiltak. Behovet for tiltak bør knyttes til redusert miljøtilstand i spesifikke enkeltvassdrag, eller som en samlet vurdering av alle sidevassdragene. Ved sistnevnte må det gjøres avbøtende eller styrkende tiltak der det er mulig, for å redusere samlet belastning for alle bekkene. Selv om alle monner drar så viser resultatene så langt at det på langt nær er tilstrekkelig med små og spredte tiltak. Innsatsen på tiltakssiden må økes vesentlig, både gjennom fullstendig restaurering og ved gjenvinning av areal og ekstra beskyttelse av de fungerende bekkene som er igjen. Vernet av sjøørretbekkene må styrkes og etterleves. Lakse- og innlandsfiskeloven, vannressursloven og vannforskriften må i større grad anvendes ved lovbrudd; det vil gi økt bevissthet og virke preventivt mot nye unødvendige inngrep som kan ødelegge for den sårbare sjøørreten.

Overvåkingsprogrammene fortsetter

Rapporten fra Orkla omhandler undersøkelser som er foretatt i små og mellomstore sidevassdrag i løpet av året 2017. Den tiltaksrettede karleggingen av sidevassdragene i Orkla er planlagt å gå over tre år (2017-2019). Etter at undersøkelsene er ferdig i 2019, vil det bli utarbeidet en sluttrapport der alle resultater vil bli presentert. Her vil det med bakgrunn i kartleggingen som er gjennomført bli foretatt en tilnærming til hvor mye areal som er tapt, samt beregnet påfølgende produksjonstap som en følge av menneskelig aktivitet i de vassdragene som er undersøkt. Lignende beregninger er gjort for sjøørretbekkene i Trondheim kommune og for Gaulavassdraget. Så langt det lar seg gjøre vil det bli foreslått konkrete tiltak i hvert vassdrag.

Dette årlige prosjektet med problemkartlegging og overvåking av små sidebekker til Gaula har siden 2013 vært en viktig del av kunnskaps- og forvaltningsgrunnlaget for sjøørretbekkene til Gaula. Fra og med 2017 inngår også anslag og beregninger av tapt areal og redusert produksjonsevne i aktivitetene knyttet til sjøørretbekkene. Dette utgjør trinn to i NINAs langsiktige plan for bruk av det data- og kunnskapsgrunnlaget som innhentes for bekkene, og er en naturlig fortsettelse av den årlige overvåkingsaktiviteten vi har hatt i Gaulavassdraget de siste årene. Formålet er å vise problemene små sidevassdrag er utsatt for, og deretter gjøre det lettere å prioritere vassdrag der det kan gjøres tiltak.

Undersøkelsene i Gaula og Orkla er gjennomført i samarbeid med Gaula fiskeforvaltning, Orkla fellesforvaltning og Vannområde Orkla

Undersøkelsene i Orkla er finansiert med midler fra Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, og Vannområde Orkla. I tillegg bidro Norsk institutt for naturforskning (NINA), Orkla fellesforvaltning og Vannområde Orkla med egne midler i form av timer.

Arbeidet i Gaulavassdraget er finansiert av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Jernbaneverket og Norsk Kylling AS har bidratt med midler til å gjennomføre overvåkingsundersøkelsene og studien av tapt areal for sjøørret i vekkene i Melhus kommune.

Rapportene fra Orkla og Gaula kan du lese her:

Solem, Ø., Bergan, M.A., Turtum, M., Jensås, J.G., Krogdahl, R. & Ulvan, E.M. 2018. Tiltaksrettet kartlegging av sjøørretvassdrag i Orkla. Årsrapport 2017. NINA rapport 1458.

Bergan, M. A. & Solem, Ø. 2018. Problemkartlegging, ungfiskovervåking og anslag på tapt areal og redusert produksjonevne i små sidevassdrag til Gaula. NINA Rapport 1497

Les saken på www.nina.no fra juli 2017 om Krevende for sjøørreten i Trondheimsbekkene

Og rapporten: Bergan, M. A. og Nøst, T. H. 2017. Tapt areal og produksjonsevne for sjøørretbekker i Trondheim kommune - NINA Rapport 1354

 

Kontakt Øyvind Solem og Morten Andre Bergan

 

 

 

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge