Nyhetsartikkel

Våtmarker er verdt flere milliarder kroner

Publisert 28.06.2018

Hvordan våtmarkene våre har det påvirker helse, velferd og samfunnsutvikling. 

Våtmark nær Iešjavri i Finnmark. Foto. Jarle W. Bjerke.
Våtmark nær Iešjavri i Finnmark. Foto. Jarle W. Bjerke.

Våtmarkene våre, som blant annet inkluderer myr, sumpskog og våteng, dekker omtrent 10 prosent av Norge. De gir oss mye mer enn bare mygg og våte joggesko: 

– Våtmarkene demper flom ved å fungere som en svamp, og i tillegg binder og lagrer de mer karbon enn noe annet økosystem på land, sier NINA-forsker Jarle Werner Bjerke. 

Han er en av forskerne i en ekspertgruppe som har utredet verdien av økosystemtjenester fra våtmark på oppdrag for Miljødirektoratet. 
Økosystemtjenester er alle de grunnleggende godene og tjenestene vi får fra naturen, alt fra mat via flomdemping til positive naturopplevelser. Naturgoder er et annet ord for økosystemtjenester.

I tillegg til å fungere som svamp og karbonlager, har mange våtmarker et stort naturmangfold og huser mange truede arter. 

– Våtmarker i god tilstand nær tettsteder kan ha høy verdi for rekreasjon og opplevelser, mens uberørte våtmarker langt fra folk kan ha store ikke-bruksverdier, fordi de rommer uberørte områder med intakt natur og mange truede arter, sier Bjerke. 

– Uavhengig av om vi oppsøker våtmarker aktivt eller ikke, så er vi alle i praksis brukere av våtmarkenes naturgoder, ettersom intakte våtmarker bidrar til å dempe hastigheten på klimaendringene, legger han til.

Totalt anslår forskerne at våtmarkenes naturgoder bidrar med verdier tilsvarende flere milliarder kroner per år. 

 

Mye våtmark borte

Omtrent 600 000 dekar tidligere våtmark er drenert og dyrket opp gjennom årene. I tillegg til å være beiteområder og områder for dyrking av vinterfôr til husdyr, har de også vært viktige som kilder til brensel, bygningsmateriale og isolasjon. Betydelige våtmarksarealer er dessuten beplantet med skog, og fortsatt brukes torv fra myr til hage- og plantejord. 
Samtidig som denne dreneringen og oppdyrkingen har gitt oss forsynende tjenester i form av gras og beite, har vi tapt mange av verdiene knyttet til blant annet karbonlagrene og naturverdiene til den intakte våtmarken. 

 

Forslag til tiltak

I rapporten drøfter forskerne en rekke mulige tiltak som vil forbedre bevaring og forvaltning av norske våtmarker. 

– Det er behov for en helhetlig forvaltning av våtmarker og å ha kunnskap om den økologiske tilstanden og hvilke påvirkninger som gjør størst skade. Kunnskap om viktige våtmarker, hvor de er og i hvilken tilstand de er i, er nødvendig for å gjøre riktige prioriteringer om hvor og hvordan man bør restaurere og beskytte, sier forskningssjef Signe Nybø i NINA, som også har deltatt i ekspertgruppen.

Forskerne foreslår videre at forvaltningen gjennomgår alle tilskuddsordninger av betydning for våtmarker, for å forhindre at tilskudd gis til tiltak som har negative konsekvenser for våtmark.

–  Det er også behov for å se på mulighetene som ligger i å innføre en avgift på bruk av naturområder, samt å utrede tilskuddsordninger for å ta vare på eller restaurere våtmarker, sier Kristin Magnussen fra Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE).

Hun ledet ekspertgruppen, som også inkluderte forskerne Camilla Brattland fra UiT-Norges arktiske universitet og Jan Vermaat fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, i tillegg til Bjerke og Nybø fra Norsk institutt for naturforskning.

 

Innspill fra brukere av våtmarkene gir bedre rapport

Utredningen er gjennomført på oppdrag for Miljødirektoratet i henhold til det internasjonale naturpanelets (IPBES) rammeverk. Forfatterne har hatt jevnlige møter med ei brukergruppe, som bestod av representanter fra Landbruksdirektoratet, Bondelaget, Norsk Ornitologisk Forening, Sabima, Sametinget og Vegdirektoratet. De har bidratt med kunnskap, vurderinger og innspill til hele rapporten og spesielt til sammendrag for beslutningstagere som oppsummerer hovedinnholdet i rapporten. 

– Fordelen med denne framgangsmåten er at vi får sett saken fra flere synspunkt. Samarbeid med og innspill fra mange aktører gjør at vi fanger opp kunnskap og vurderinger fra mange hold for alle økosystemtjenestene vi får fra våtmark. Det gir en rapport som er relevant for flere brukergrupper. Det er både hyggelig og svært lærerikt å jobbe sammen på denne måten, sier Magnussen.

Kontaktpersoner i NINA:

Jarle W. Bjerke
Signe Nybø

Kontaktperson i Menon Economics: Kristin magnussen; kristin@menon.no; tlf. 480 48 831
Kontaktperson ved UiT – Norges arktiske universitet: Camilla Brattland; camilla.brattland@uit.no, tlf. 918 02 188
Kontaktperson ved NMBU: Jan Vermaat; jan.vermaat@nmbu.no; tlf. 409 05 712

Les rapporten: Verdien av økosystemtjenester fra våtmark

Les sammendrag for beslutningstagere

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema