Nyhetsartikkel

Kjempeår for rypa i sør

Publisert 31.08.2018

Den varme, tørre sommeren ser ikke ut til å ha slått negativt ut for rypa. Sjekk hvordan rypehøsten blir i ditt område på Hønsefuglportalen.

I august hvert år går frivillige med stående fuglehunder langs over 8000 km med forhåndsdefinerte takseringslinjer over hele landet for å telle observasjoner av ryper og skogsfugl. Bildet viser hund i stand under taksering i Åfjord 2013. Foto: Lasse Frost Eriksen.
I august hvert år går frivillige med stående fuglehunder langs over 8000 km med forhåndsdefinerte takseringslinjer over hele landet for å telle observasjoner av ryper og skogsfugl. Bildet viser hund i stand under taksering i Åfjord 2013. Foto: Lasse Frost Eriksen.

Rypekyllingene spiser insekter de første 2-3 ukene av sitt liv, og det har mange steder vært lite mygg og andre insekter i sommer.

– Vi var derfor litt spent på hvordan denne veldig spesielle sommeren kom til å slå ut for rypa, sier NINA-forsker Erlend B. Nilsen.

Årets rypetaksering, hvor frivillige har gått over 8000 km og registrert fugl, viser imidlertid at det er store, fine kull og veldig høye tettheter flere steder fra Midt-Norge og sørover.

– Mange steder er det blant de høyeste tetthetene vi har hatt den siste tiårsperioden, så det tyder på at det varme været ikke har vært noen ulempe, forteller Nilsen.

Også i nord er det bedre enn fryktet.

– Det er stedvis bra flere steder også i de tre nordligste fylkene, selv om det kom noen rapporter tidligere i år om at det kunne bli dårlig i år, sier Nilsen.

Med noen få unntak har det de siste tre årene vært en jevn oppgang i rypebestandene i sør. 

– Det er veldig hyggelig å rapportere tallene tilbake til grunneiere / rettighetshavere i år. Ikke minst sammenliknet med bunnåret 2015, sier Marius Kjønsberg ved Høgskolen i Innlandet (Evenstad). 

Skogsfugl har også i mange områder gode tettheter, men bildet er litt mer variert enn for rypa. Selv om det i mange områder er bra er det store forskjeller i produksjonen og det ser ikke ut til at skogsfuglen har hatt det samme suksessen som rypa.

– Men for all del, det er også et bra år for skogsfugl mange steder og det blir utrolig spennende å se utviklingen til neste år sier Kjønsberg. 

 

Bra for rypa med mange smågnagere

Rundt påsketider ba NINA folk som ferdes i fjellet om å rapportere inn observasjoner om smågnagere. De mange rapporteringene tydet på et bra smågnagerår i sør, noe som også var som forventet siden det er fire år siden sist. Utover våren var det få observasjoner, og flere «avlyste» smågnageråret. Utover sommeren ble det imidlertid igjen observert mange smågnagere. Det har gitt positive ringvirkninger for rypa. Med mange smågnagere blir det flere byttedyr for rovdyrene og høyere overlevelse hos rypeegg og kyllinger.

 

Lokal innsats gir uvurderlig kunnskap

På midten av 90-tallet begynte de første lokale registreringer av rype basert på samme metode som nå benyttes i  enkelte områder, i første rekke knyttet til forskningsprosjekter. Fra 2007 økte omfanget betraktelig, og med introduksjon av Hønsefuglportalen i 2013 kom registreringen inn i mer standardiserte former med blant annet felles feltprosedyrer og databehandling.

– Et slikt program kunne aldri ha blitt gjennomført uten frivillig innsats fra mange lokale jegere og hundeeiere. Denne innsatsen gir oss uvurderlig kunnskap om rypa sin bestandsdynamikk, og gir oss mulighet til å forske på hvordan rypa responderer på jakt, forvaltning og klimaendringer, sier Nilsen.

Dataene er etter hvert brukt i mange forskjellige forskningsprosjekter som har resultert i mange vitenskapelige publikasjoner.

– Programmet er unikt i verdenssammenheng. Det finnes mange prosjekter hvor lokale registrerer fugl, men i de fleste tilfeller er det helt tilfeldig hvor folk ferdes for å observere fugl. I dette programmet sendes folk ut i henhold til et strukturert design, slik at vi i større grad får samlet data der vi faktisk trenger data fra, forklarer Nilsen.

 

Få oversikt over rypebestanden i ditt område

De lokale takseringene blir samlet gjennom webportalen Hønsefuglportalen. På grunnlag av data fra takseringene blir antall fugl per kvadratkilometer i hvert område beregnet.  Du kan gå inn på Hønsefuglportalen for å finne tall fra ditt område.
Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og benyttes av en rekke offentlige og private grunneiere. NINA er sammen med Høgskolen i Innlandet (HINN) og Nord Universitet (NORD) ansvarlig for faglig utvikling og analyse av innsamlede data for rapportering til rettighetshaverne i forkant av jakta.

Rypetaksering i Norge

I august hvert år går frivillige med stående fuglehunder langs over 8000 km med forhåndsdefinerte takseringslinjer over hele landet for å telle observasjoner av ryper og skogsfugl. Årlig feltinnsats tilsvarer omlag 16 årsverk, dersom man antar at hver ekvipasje (to personer) takserer om lag fire kilometer hver dag.

I Hønsefuglportalen registreres og lagres det aller meste av dataene fra disse takseringene. Her kan du få oversikt over rypebestanden i ditt område.

Statistikk for 2018:

I perioden 1.august - 01.september er det:

• taksert 187 områder i 80 kommuner

• taksert 2677 linjer, i alt 8036 km

• gjort 8332 observasjoner

• sett totalt 49160 ryper (lirype og fjellrype)


 

Kontakt:

Erlend B. Nilsen (NINA)
Marius Kjønsberg (HiNN)

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge