Nyhetsartikkel

Laksetrapp brøt 9500 år med isolasjon for namsblanken - gentesting avslører effekten

Publisert 25.09.2018

Den unike namsblanken har levd isolert siden forrige istid. Ei laksetrapp gjorde i 1975 slutt på isolasjonen, og i dag er det ikke ren småblank igjen i områdene som ble åpnet opp.

Denne laksen er på vei opp i Øvre Namsen via laksetrappa som gjorde slutt på isolasjonen for namsblanken. Foto: Line Sundt Hansen/NINA.
Denne laksen er på vei opp i Øvre Namsen via laksetrappa som gjorde slutt på isolasjonen for namsblanken. Foto: Line Sundt Hansen/NINA.

I 1975 gjorde ei nybygd laksetrapp det mulig for laks fra havet å ta seg inn i deler av Øvre Namsen hvor namsblanken hadde vært avskåret fra havet siden siste istid. Med bruk av nyere molekylærgenetiske metoder har NINA-forskere kunnet svare på hvordan dette har påvirket namsblanken.

En helt unik laks

– Namsblank er en helt unik laks. Siden siste istid har den vært fullstendig isolert fra andre laksebestander, og det har gjort at den er svært forskjellig fra all annen laks, både genetisk sett og i levevis, forteller NINA-forsker Sten Karlsson.

I motsetning til anadrom laks, som vandrer ut i havet og tilbake til elva igjen, tilbringer den hele livet sitt i ferskvann, nærmere bestemt i Øvre Namsen.  

Namsblanken er også vesentlig forskjellig fra andre såkalte ferskvannsstasjonære laks. Mens de ferskvannslevende slektningene dens i Byglandsfjorden og Vänern har sin viktigste vekstperiode i en innsjø, lever namsblanken hele livet sitt i rennende vann. Den er tilpasset et liv i elva, og den blir ikke mer enn snaue 30 cm på det lengste. 

Laksetrapp gjør slutt på isolasjonen

Øvre Namsen er sterkt regulert, og i 1975 ble det bygd ei laksetrapp i Nedre Fiskumfoss for å kompensere for reguleringen av elva ved å øke produksjonsarealet for laks. Med det fikk plutselig anadrom laks tilgang til 10 kilometer av Øvre Namsen, pluss Nesåa, som utgjør 4 kilometer. 

De første 25 årene vandret det i snitt 165 laks opp hvert år, men etter 2000 har tallet mangedoblet seg. I snitt har det siden tusenårsskiftet vandret opp 930 laks i året, med mer enn 2000 laks enkelte år.

Laksetrappa i Nedre Fiskumfoss gjorde slutt med 9500 år med isolasjon for småblanken. Foto: Line Sundt Hansen/NINA.

Nye metoder avslører effekten av laksetrappa

Det er så godt som umulig å se forskjell på en liten anadrom laks og en namsblank. Heldigvis har forskerne i dag mulighet til å undersøke hvilke gener som skjuler seg bak et tilsynelatende identisk ytre ved bruk av molekylærgenetiske metoder. 

– Ved hjelp av genetiske markører har vi med stor sikkerhet kunnet skille mellom anadrom laks og namsblank, og identifisere laks med rent namsblankopphav, laks som er rent anadrom og hybrider, forklarer Karlsson, som har ledet arbeidet.

Forskerne analyserte prøver av laks fanget i henholdsvis 1998, 2015 og 2017, og undersøkte andelen namsblank, anadrom laks og hybrider.

Dramatisk nedgang av småblank

For det første avslørte undersøkelsene at anadrom laks og namsblank krysser seg og får avkom. Flere undersøkte laks var hybrider. 

Forskerne fant dessuten at siden 1998 har andelen laks med rent namsblankopphav sunket dramatisk fra 20% til omtrent null. I prøven fra 2017 var det ingen av laksene som hadde rent namsblankopphav.

 Anadrom laks har tatt over området og dominerer i dag fullstendig. Namsblank er nesten å betrakte som utryddet i hybridsonen, sier Karlsson.

Kakediagrammene viser antall ren namsblank, rene anadrome laks og hybrider i prøvene fra de tre årene.

Hybrider vandrer ut

De har også undersøkt laks fanget i trappa, altså laks som er på vei inn i elva igjen etter en tur i havet.

– I den fangsten fant vi ett individ som høyst sannsynlig har namsblankopphav. Det betyr at hybrider kan få en anadrom livsførsel, forklarer Karlsson.

Kan reetableres på strekningen mellom Fiskumfoss og Aunfoss

Heldigvis må den anadrome laksen stoppe når den kommer til Aunfoss. Over denne dammen råder fortsatt namsblanken alene.

Dersom laksetrappa stenges, vil den anadrome laksen kunne komme seg ut i havet, men ikke tilbake igjen. 

– Det vil sannsynligvis være mulig å reetablere namsblanken i dette området.  Hvordan dette kan gjøres og hvor lang tid det i så fall vil ta er ikke utredet enda. Det er ønskelig å undersøke nærmere effekten av stenging av trapp, hvor egnet elvestrekningen er for namsblank og hvilket bidrag dette området kan gi i arbeidet for å sikre en livskraftig bestand av namsblank, avslutter Karlsson.

Les mer: NINA Rapport 1543 – Hybridisering mellom småblank og anadrom laks i Øvre Namsen

Kontakt:
Sten Karlsson
 

   Motta nyhetsbrev fra nina

NINA intro
NINA
Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema