Nyhetsartikkel

Dette spiser storskarven i Gudbrandsdalslågen

Publisert 08.10.2018

Gulpeboller avslører at sik står øverst på menyen til storskarven i Gudbrandsdalslågen. Totalt spiser den om lag 5 485 kg fisk.

Dette er en ørestein fra en ørret. Ved hjelp av slike har forskerne funnet ut at kun 3,8 % av menyen til storskarv består av ørret. Foto: Oddgeir Andersen / NINA.
Dette er en ørestein fra en ørret. Ved hjelp av slike har forskerne funnet ut at kun 3,8 % av menyen til storskarv består av ørret. Foto: Oddgeir Andersen / NINA.

Mellomskarven, en underart av storskarv, begynner å bli tallrik i innlandet. Det bekymrer sportsfiskere, som er redd for for at skarven spiser opp fisken, særlig harr og ørret. For å kartlegge dietten til skarven har derfor forskere fra NINA og Høgskolen i innlandet undersøkt 247 gulpeboller fra skarv ved Hunderfossen, hvor 471 individer av fisk ble identifisert. 

̶ Vi finner at skarven er veldig opportunistisk i dietten. Den spiser det som er lettest tilgjengelig. Sik og abbor er dominerende gjennom sesongen, mens lagesild er dominerende på denne tiden i oktober i forbindelse med gytevandringen, forteller NINA-forsker Oddgeir Andersen.

Sik var den mest spiste arten (33,3 %), lagesild den nest mest spiste (25,7 %) og abbor kom på tredjeplass (22,7 %). Harr og ørret utgjorde henholdsvis 6,2 % og 3,8 % av menyen.

Dette er den første kartlegginga som er gjort av ferskvannsfisk på skarvens meny i Norge. Tidligere undersøkelser er gjort i brakkvann hvor det er stort innslag av marine arter.

Storskarv med sild i nebbet. Foto.Storskarv med sild i nebbet. Foto: Finn Audun Grødahl.

Artsbestemmer fisken ved hjelp av øresteiner i spy

Skarven har faste nattplasser, og på ei øy nær Hunderfossen tilbringer hundrevis av skarv nettene i trærne. Der har forskerne spent opp et myggnett over bakken for å fange gulpeboller, det vil si spy med ufordøyde rester av bein og øresteiner (otolitter) fra fisken som storskarven har spist. 
Andersen forteller at øresteinene har forskjellig fasong og oppbygning fra art til art, og ved hjelp av disse kan de finne ut hvilke arter kostholdet til skarven består av.

Slike gulpeboller samlet forskerne ved hjelp av et fiskenett spent opp under der hvor storskarven tilbrakte nettene. Foto: Oddgeir Andersen / NINA.

̶ Det er en arbeidskrevende jobb å sitte med lupe og se på hver eneste otolitt. Gina Ørslien, som er student ved Høgskolen i Innlandet, avdeling Evenstad, har sittet med dette i hele vinter, sier Andersen.

Basert på artsfordelinga og antall skarv gjennom sesongen har forskerne beregnet hvor mange kilo fisk av hver art som blir spist av skarv. Totalt beitet skarven ut 5 485 kg fisk ifølge disse beregningene, og av disse var om lag 2 454 kg sik og 629 kg lagesild i 2017.

̶ Omtrent halvparten av den biomassen skarven spiser fra elva er en art som den ikke konkurrerer med fiskerne om, kommenterer Andersen.

Jakt på storskarven

Prosjektet har i tillegg til å se på forekomsten av skarv og å beskrive dietten også organisert grunneierlagene i området med tanke på å legge til rette for jakt på skarv, samt informert om og kurset jegere i jakt på skarv.

̶ Det er en jobb for grunneiere og jeger- og fiskerforeninger å legge til rette for jakt på skarv med eget jaktkort fra 10.august hvis det er ønskelig med jakt på storskarv, avslutter Andersen.

Grunneierne utarbeidet i forbindelse med prosjektet et gratis jaktkort som kunne hentes ut i en lokal sportsbutikk, og i 2018 er denne ordningen videreført og lagt ut på nettportalen Inatur.no.

I Lågendeltaet ble det rapportert inn 62 felte skarv, det utgjør 32 % av det bestanden kunne ha vært uten jakt, og viser at det har vært mulig å redusere skarvebestanden i nedre deler av Lågen gjennom ordinær jakt.

Les rapporten: Storskarven i nedre deler av Gudbrandsdalslågen - Bestandsstørrelse, diett og jaktuttak 2017.

Se også: Skarvekonferansen «Skarv i Innlandet» 10.-11. oktober på Hunderfossen

Kontaktperson: Oddgeir Andersen

   Motta nyhetsbrev fra nina

NINA intro
NINA
Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema