Nyhetsartikkel

Gjerder stopper beitende gjess

Publisert 09.11.2018

Gjerder kan hindre gjess i å tråkke i salaten og fortære andre vekster, før ungene lærer å fly. Det viser en ny studie fra Vestfold om forebygging av beiteskader.  

Hit, men ikke lenger. Gjerdet satte en effektiv stopper for de fleste grågjessene som ville forsyne seg av hveten på Jarlsberg Hovedgård i Tønsberg. Bilde er tatt før siste rest av gjerdet er satt opp. Foto: Gørli E. Bruun Andersen
Hit, men ikke lenger. Gjerdet satte en effektiv stopper for de fleste grågjessene som ville forsyne seg av hveten på Jarlsberg Hovedgård i Tønsberg. Bilde er tatt før siste rest av gjerdet er satt opp. Foto: Gørli E. Bruun Andersen

Gjess som beiter på dyrka mark er en utfordring for bøndene. I perioden gjessene ikke kan fly går familieflokker fra strandsonen og inn på landbruksarealene. Når bestandene av gjess øker, blir det også flere konflikter. Ulike tiltak kan forebygge og begrense skade i vekstsesongen, men det finnes lite vitenskapelig dokumentasjon av effekten.

Gjerder rundt hvete og salat

I en fersk studie fra Vestfold satte grunneierne i to områder opp gjerder, for å forhindre at gjess med unger går inn på dyrket mark. I Tønsberg ble det gjort mellom et jorde med nysådd vårhvete og hvileområdet til gjessene, Ilene naturreservat. På Nøtterøy ble et gjerde satt opp mellom en salatåker og gjessenes innfartsårer fra sjøsiden. Forskerne samarbeidet med grunneierne og registrerte fuglenes bevegelser, for å evaluere effekten av gjerdene.

– Gjerdene hadde god effekt i begge tilfellene og holdt gjessene borte fra åkrene. Vi tror kunnskapen fra dette prosjektet kan ha nytte for flere bønder som opplever konflikt med gjess, sier seniorforsker Ingunn Tombre i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Kan ikke fly

Når ungene er omtrent en måned gamle, skifter foreldrene flygefjær. Da er ikke gjessene i stand til å fly, og de samles gjerne i større familiegrupper som går direkte fra strandsonen og inn på de dyrkede arealene. Fugleskremsel kan ha effekt en liten periode, men gjessene venner seg relativt fort til ulike skremsler. Dyrkede arealer som ligger nær overnattings- og hvileplassene til gjessene er særdeles utsatt.

I studien talte forskerne ekskrementer på ulike steder langs gjerdet, på begge sider. I Tønsberg ble det registrert noen få ekskrementer på det aktuelle jordet etter at gjerdet ble satt opp. De kan stamme fra noen få ikke-hekkende gjess som var ferdige med myteperioden og kunne fly over gjerdene. På Nøtterøy var gjerdet nesten 100 prosent effektivt.

Forutsetning for god produksjon

– Prosjektet viste også hvor viktig det er å sette opp en type gjerde som fungerer for den aktuelle lokaliteten, og at man unngår smutthull. For produksjonen av hvete i Tønsberg og salat på Nøtterøy synes slike investeringer å være en forutsetning for en bærekraftig produksjon i perioden gjessene er fotgjengere, forteller Tombre.

I andre deler av vekstsesongen må det andre virkemidler til for å begrense skade på avlingene, men et gjerde fungerer fram til gjessene blir flygedyktige. Å «time» høstingen av åkrene opp mot dette vil påvirke hvor effektivt gjerdet er i siste del av vekstsesongen.

Jakt og jaging

En effektiv organisering av høstjakten kan redusere antall gjess og begrense skade. Når åkrene er høstet, kan gjessene få tilgang til rester etter innhøstingen og gjør ingen skade for bonden. Gåsejakt kan bidra både til å redusere antallet gjess, gi gode jaktopplevelser og viltkjøtt.

Før jaktsesongen er skadefelling et mer akutt skadeforebyggende tiltak, men jakt og skadefelling er bare aktuelt for grågjess siden hvitkinngås er fredet. Ut over ungeperioden er kanskje bortjaging fra de dyrkede arealene det eneste tiltaket mot hvitkinngås.

Prosjektet er gjennomført ved hjelp av midler fra Fylkesmannen i Vestfold, Miljødirektoratet og Vestfold fylkeskommune.

Kontakt: Ingunn Tombre

Les rapporten: Forebygging av beiteskader forårsaket av hekkende gjess i Vestfold. Fungerer det med gjerder?

 

 

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema