Nyhetsartikkel

Stor verdiskapning fra jakt og fiske

Publisert 17.01.2019

Norsk institutt for naturforskning har gjort nye beregninger som indikerer at jakt og fiske sto for en samlet omsetning i Norge i jaktåret 2017-2018 på anslagsvis 5,5 milliarder norske kroner.

Småviltjakt sto for en omsetning på drøye 600 millioner kroner i jaktåret 2017-2018 og storviltjakt for nærmere 1,5 milliarder kroner. Foto: Bjørn P. Kaltenborn, NINA.
Småviltjakt sto for en omsetning på drøye 600 millioner kroner i jaktåret 2017-2018 og storviltjakt for nærmere 1,5 milliarder kroner. Foto: Bjørn P. Kaltenborn, NINA.

Jakt og fiske skaper stor omsetning og betydelig lokal verdiskapning i Norge, først og fremst i distriktene. 

– Vi har gjort nye beregninger, basert på forbrukstall innhentet av iNatur, som indikerer at jakt står for en samlet omsetning i Norge i jaktåret 2017-2018 i overkant av 2 milliarder norske kroner, sier forsker Oddgeir Andersen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Av dette står storviltjakt for en omsetning på nærmere 1 500 millioner og småviltjakt for drøye 600 millioner.
Forskerne anslår den direkte lokaløkonomiske verdiskapningen (lokal omsetning fratrukket økonomisk lekkasje ut av området) til nesten 1 milliard kroner, mens de anslår verdiskapningen inklusive ringvirkninger til 1 300 millioner (1,3 milliarder).  

–Innlandsfiske og laksefiske står for en samlet omsetning på nesten 3,4 milliarder til sammen, hvorav 2,1 fra innlandsfiske og nær 1,3 fra laksefiske, forteller Andersen.

Den lokaløkonomiske verdiskapningen av innlandsfiske og laksefiske blir anslått til ca. 900 millioner, mens verdiskapningen inklusive ringvirkninger blir anslått til nesten 1,3 milliarder.

Muligheter for økt verdiskapning

– Vi har også regnet på mulighetsrommet for økt omsetning og verdiskapning fra jakt og fiske, og anslår at omsetningen for småviltjakt om 10 år kan ligge mellom 520 og 913 millioner kroner. Det mest optimistiske anslaget innebærer ca. 40prosent økning fra i dag, sier Andersen.

For hjortevilt er mulighetsrommet mer optimistisk og ligger mellom ca 1 500 og 3 150 millioner norske kroner i omsetning, der det det mest optimistiske anslaget utgjør mer enn en dobling av omsetningen sammenlignet med i dag.

Hjorteviltbestandene har blitt så store at det er vanskelig å se for seg at de skal vokse betydelig framover, og det er knyttet mye usikkerhet til de ulike småviltbestandene. De varierer mye og har de siste årene hatt en negativ utvikling ,som også har gitt utslag i redusert jaktdeltagelse og dermed nedgang i omsetning. Forutsetningene for de mest optimistiske anslagene stiller betydelige krav til både rettighetshavere og virkemiddelapparatet, som for eksempel at jakt i større grad utvikles som et opplevelsesprodukt, og at jakt tilbys på nye og enklere tilgjengelige måter for nye grupper av jegere.

Laksen har en del utfordringer som gjør at forskerne ikke er like optimistiske med tanke på vekstpotensial de neste ti årene, i tillegg til at dette trolig er den aktiviteten som har realisert mest av markedsverdien. Volumet av laksefiske har hatt en negativ trend over de siste 10-15 årene, men de to siste årene har denne trenden snudd. Forskerne anslår mulighetsrommet til å ligge mellom 1,3 og 1,6 milliarder kroner. Det mest optimistiske anslaget 10 år frem i tid antyder en vekst på 30 prosent sammenlignet med dagens situasjon. For innlandsfiske er potensialet vurdert å være mindre utnyttet, og forskerne har estimert at omsetningen om ti år kan ligge mellom 2,1 og 3,6 milliarder kroner, hvor det mest optimistiske anslaget gir 69 prosent økning sammenlignet med i dag. 

Usikre tall

Grunnlaget for beregningene er ulike offentlige registre for jegere og fiskere, og undersøkelser som beskriver jegernes og fiskernes deltakelse i jakt og fiske. Selve forbrukstallene kommer fra  spørreundersøkelser som nylig er gjennomført i regi av iNatur, og som det kan knyttes betydelig usikkerhet til med tanke på selvrapporteringen av både innsats og forbruk.

– Det er en del usikkerhet knyttet til den selvrapporterte innsatsen. Blant annet finner vi at innsatsen, målt som antall døgn aktiviteten utøves, ser ut til å være høyere enn det ulike registre og fangstrapporter viser. Det vil si at de mest ivrige jegerne og fiskerne har svart på undersøkelsen, men ikke de som er mindre aktive. Dette har vi ikke hatt mulighet til å kontrollere for. Det er dessuten vanskelig å få oversikt over antall tilbydere av jakt og fiske i Norge, forteller Andersen. Forskerne understreker at dette må tas med i betraktning når resultatene i denne rapporten vurderes og brukes videre. 

Potensialet for økt forbruk, verdiskaping og ringvirkninger forskerne har beregnet for jakt og fiske er beheftet med ytterligere usikkerhet. Dette vil både være avhengig av hva den faktiske omsetningen er i dag, men mest av alt av hvilke tiltak som iverksettes for å øke verdiskapingen. 

– Mer presis kunnskap om tilbud og etterspørsel vil både gi sikrere anslag på dagens verdiskaping og ikke minst gjøre virkemiddelbruken med sikte på økt verdiskaping mer målrettet og effektiv, avslutter Andersen.

Les rapporten: Andersen, O & Dervo, B.K. 2019. Jegernes og fiskernes forbruk av varer og tjenester i Norge i 2018. NINA Rapport 1605. Norsk institutt for naturforskning.

Kontakt: Oddgeir Andersen

   Motta nyhetsbrev fra nina

NINA intro
NINA
Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema