Nyhetsartikkel

Kartlegging av flere sjøfuglkolonier og bruk av ny sporingsteknologi når SEATRACK videreføres

Publisert 15.03.2019

Det suksessfulle overvåkingprogrammet SEATRACK får midler til å videreføre arbeidet med å kartlegge sjøfuglenes trekkmønstre i fire nye år. Det innebærer innlemming av nye sjøfuglkolonier og bruk av ny sporingsteknologi.

Feltarbeidere i sving i en alkekongekoloni på Øst-Grønland, som er et av stedene SEATRACK planlegger å innlemme i programmets neste fase. Foto: Valère Marsaudon
Feltarbeidere i sving i en alkekongekoloni på Øst-Grønland, som er et av stedene SEATRACK planlegger å innlemme i programmets neste fase. Foto: Valère Marsaudon

Saken ble først publisert på seapop.no.

SEATRACK ble startet opp våren 2014 med finansiell støtte fra Klima- og miljødepartementet (KLD), Utenriksdepartementet og oljeindustrien. I løpet av de fem årene som har gått har programmet samlet posisjonsdata utenom hekketiden for mer enn 2 700 individer av elleve ulike sjøfuglarter tilknyttet kolonier i Barentshavet og Nord-Atlanteren. Dataene har gitt en helt ny og revolusjonerende innsikt i sjøfuglenes trekkmønstre og bidratt til publisering av en rekke vitenskapelige rapporter og artikler. Kunnskap om trekkruter og overvintringsområder for sjøfuglene er viktig for forvaltningsmyndighetene og offshoreindustri. Derfor har KLD og Norsk Olje og Gass gått sammen om å finansiere SEATRACK for fire nye år. Med på spleiselaget er også Kystverket og åtte operatørselskap innen oljeindustrien – Equinor, Lundin, Wintershall, Total E&P, ConocoPhillips, Spirit Energy, Aker BP og Neptune Energy. Dermed kan programmet starte på fase II, som vil vare ut 2022 og blant annet innebære innlemmelse av nye kolonier i vest og et pilotstudie på bruk av ny sporingsteknologi.

Hever datakvaliteten

I de fire kommende årene vil SEATRACK først og fremst jobbe med å forbedre kvaliteten på dataene som samles i programmet. Ved å innlemme nye kolonier og styrke datainnsamlingen på lokaliteter man hittil har fått lite data fra skal det oppnås økt utvalgsstørrelse og representativitet. De nye koloniene som skal tas inn i programmet ligger på Grønland, de britiske øyer og i Canada. Det planlegges også et pilotstudie på bruk av svært små GPS-loggere. Dette vil øke presisjonen i datamaterialet og gi detaljert kunnskap om fuglenes trekkmønstre i tiden rundt vår- og høstjevndøgn og i perioder med midnattssol og mørketid, som er perioder lysloggere ikke kan gi data for. På sikt er målet å erstatte lysloggerne som har vært brukt så langt i programmet med GPS-loggere. 

Kart over studieområdet til SEATRACK. Illustrasjon.

SEATRACKs studieområde. Røde prikker angir kolonier som allerede inngår i programmet, mens felt med gul skravering angir områder man ønsker å innlemme i fase II.

Skal avsløre ungfuglenes forflytninger

Sjøfuglenes liv og forflytninger de første årene fra de forlater kolonien til de kommer tilbake som hekkefugl er fortsatt et kunnskapshull. Dette søker SEATRACK å tette gjennom å sette loggere på ungfugl. Foreløpig vil innsatsen begrenses til noen få utvalgte arter i enkelte kolonier. 

Med loggere som er små nok kan også fugleunger instrumenteres for å gi oss kunnskap om deres trekkruter, biologi og sårbarheter. Unger av både lomvi (t.h) og polarlomvi (t.v) er aktuelle for dette i SEATRACKs fase II. Foto: Marion Lexau Nødset.


Kontaktperson SEAPOP: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt
 

   Motta nyhetsbrev fra nina