Nyhetsartikkel

Ny, nasjonal overvåkning av elvemusling i gang

Publisert 20.09.2019

Elvemuslingen kan fortelle oss mye om tilstanden i elvene. Nå er første runde av et nytt og utvidet overvåkningsprogram for elvemusling i Norge gjennomført.

I 2018 ble seks av totalt 40 overvåkningslokaliteter for elvemusling undersøkt. Hver av lokalitetene skal undersøkes på nytt hvert sjette år, slik at vi kan følge med på hvordan det går med elvemuslingen og tilstanden i elvene. Her gjøres det klart for lengdemåling av elvemusling i Kampåa. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
I 2018 ble seks av totalt 40 overvåkningslokaliteter for elvemusling undersøkt. Hver av lokalitetene skal undersøkes på nytt hvert sjette år, slik at vi kan følge med på hvordan det går med elvemuslingen og tilstanden i elvene. Her gjøres det klart for lengdemåling av elvemusling i Kampåa. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.

Etter at det gamle overvåkningsprogrammet for elvemusling ble oppsummert i 2017 , ble et utvidet og forbedret overvåkningsprogram for elvemusling satt i gang i 2018. I løpet av 2018 undersøkte forskere seks av totalt de totalt 40 lokalitetene: Sørkedalselva i Oslo, Hoenselva i Øvre Eiker, Borråselva i Stjørdal, Kampåa i Eidsvoll og Nes, Oldelva i Bjugn og Figga i Steinkjer. Hver av lokalitetene skal undersøkes på nytt hvert sjette år, slik at vi kan følge med på hvordan det går med elvemuslingen og tilstanden i elvene.

Kresen på vannkvaliteten

Elvemuslingen bidrar til å bedre vannkvaliteten i vassdragene gjennom å rense opptil 50 liter vann i døgnet, noe som kommer de andre beboerne i elva til gode. Samtidig har den selv høye krav til vannkvalitet og leveområder. På den måten kan den fortelle oss noe om tilstanden i elvene. Går det bra med elvemuslingen i ei elv, tyder det bra for miljøet i elva.

Elvemuslinger i elv. Foto.

Elvemuslingen har høye krav til vannkvalitet, og er en god indikator på tilstanden i elvene. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.

For to av elvene som ble undersøkt i 2018, Sørkedalselva og Oldelva, forteller elvemuslingen to forskjellige historier.

Trives i Sørkedalselva 

– I Sørkedalselva ser bestanden ut til å øke, og andelen små muslinger har økt i de siste tjue årene. Det er interessant sett i lys av at den ligger i et storbynært område, sier Bjørn Mejdell Larsen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sørkedalselva var tidligere sterkt påvirket av tømmerfløting og det kan se ut til at muslingene fortsatt er i en reetableringsfase etter at tømmerfløtingen opphørte.

Mangel på ørret og dårlige miljøforhold i Oldelva

I Oldenvassdraget ser det ut til at elvemuslingen har større utbredelse enn det som tidligere er beskrevet. Men selv om bestanden fortsatt er relativt stor, var rekrutteringen i 2018 for lav til å opprettholde bestanden på lang sikt.

– Det var nedslamming av elvebunnen, dårlig vannkvalitet og ikke tilstrekkelig oksygeninnhold i grusen, forklarer Larsen.

Forskerne fant ikke noen muslinger under 20 mm, og bare tre under 50 mm, og de konkluderer med at det ser ut til at Oldelva er i en negativ utvikling. For lite ørret kan være en del av forklaringen:

– Det er omtrent fire ganger så mange laks som ørret i Oldelva, det var derfor overraskende å se at ørret var den viktigste verten for muslinglarvene her. Mangel på egnet vertsfisk kan være med på å begrense rekrutteringen hos elvemusling, forklarer Larsen.

I en tidligere nyhetssak kan du lese mer om elvemuslingen og hvorfor den er avhengig av laks eller ørret for å vokse opp.

Lyst for muslingene i Figga etter utrydding av lakseparasitt

I en av de andre overvåkingselvene, Figga, ser forskerne nå at elvemuslingen kommer tilbake etter at lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble utryddet og elva ble friskmeldt i 2014. Tiltak for å reetablere laksebestanden har gjort at elvemuslingen har fått vertsfisken sin tilbake. Det gjør at muslingene også kan se lysere på framtida.  

Les mer i NINA Rapport 1686 Overvåkning av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2018.

Kontakt: Bjørn Mejdell Larsen
 

   Motta nyhetsbrev fra nina