Nyhetsartikkel

Gytegrusen gjør susen for lakseeggene

Publisert 18.11.2019

Å legge ut gytegrus har bedret forholdene for eggene til laksefisk i Akerselva i Oslo. Det viser målinger gjort av forsker Jon H. Magerøy i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Målingen fra Akerselva i Oslo viser at det å legge ut gytegrus virker positivt for eggene til laksefisk. Foto: Jon H. Magerøy, NINA
Målingen fra Akerselva i Oslo viser at det å legge ut gytegrus virker positivt for eggene til laksefisk. Foto: Jon H. Magerøy, NINA

Magerøy har målt redokspotensialet i de områdene der det ble lagt ut gytegrus i 2013-14 og sammenlignet med kontrollområder i umiddelbar nærhet i elva. Redokspotensial er et mål på oksygennivået, og forskeren registrerte en stor og biologisk relevant økning. Dette er første gang denne metoden er brukt til å vurdere en slik effekt i Norge.

– Oksygeninnholdet i gytegroper har stor påvirkning på overlevelse, vekst og utvikling hos eggene til laksefisk, men i mange vassdrag reduseres tilgjengeligheten til oksygen på grunn av for høy tilførsel av næringsstoffer til vannet og nedslamming av gytegrusen. Funnene våre viser at utlegging av gytegrus kan ha en langvarig positiv effekt på oksygeninnholdet i elvebunnen, sier Magerøy.

Fra forurenset til lakseelv

Akerselva er forvandlet fra en av landets mest forurensede elver til å bli ei elv hvor det er mulig å fiske laksefisk. I tillegg lever flere truede arter, for eksempel elvemusling og edelkreps, i elva. Det er lagt ned en stor innsats for å øke vannkvaliteten, og i tillegg jobbes det fortsatt for å bedre fisket i elva. Blant annet er det gjort tiltak for å forbedre leveområder – inkludert å tilføre gytegrus – i nedre del av elva i 2013-14, og det er planlagt å legge ut mer gytegrus.

Akerselva er forvandlet fra en av landets mest forurensede elver til å bli ei elv hvor det er mulig å fiske laksefisk. Foto: Jon H. Magerøy, NINA

Hvordan disse tiltakene har påvirket kvaliteten på leveområdene for laksefisk har vært lite kjent, men gjennomgang av tidligere forskning viste at redoksmålinger er svært godt egnet til en slik evaluering. I rapporten Redoksmålinger i Akerselva har Magerøy sett på om tiltakene har forbedret forholdene for eggene til laksefisk. Målingene vil også kunne si noe om hvilke deler av elven som er best egnet som gyteområder for fisken.

Gytegrus og oksygeninnhold

– Det brukes relativt store ressurser på å forbedre leveområdene for laksefisk i Akerselva og andre norske vassdrag, og derfor er det viktig å evaluere om tiltakene har den tiltenkte effekten. Noe av det viktigste er å måle om elvebunnen får høyere oksygeninnhold om vi tilfører gytegrus, forteller Magerøy.

Målingene som ble gjort i Akerselva i 2018 viser at redokspotensialet var høyere ved lokalitetene der det var gjennomført tiltak for å forbedre leveområdene enn i kontrollområder. Forskjellene var helt klart størst mellom lokalitetene der det ble lagt ut gytegrus og tilhørende kontrollområder.

Fant langvarig effekt

I de fleste av lokalitetene der det ble lagt ut gytegrus var kvaliteten på området god med tanke på eggene til laksefisk. Sannsynligvis var det slik også ved noen av kontrollområdene, sier Magerøy.

En såpass langvarig effekt (fire-fem år) av å legge ut gytegrus står i motsetning til tidligere funn fra Bayern i Tyskland, der effekten var borte etter ca. ett år. Forklaringen er kanskje at transporten av avleiringer i Akerselva sannsynligvis er lavere enn i vassdragene i Tyskland.

Forskeren ønsker å følge opp undersøkelsen fra Akerselva, spesielt med målinger i elva for å se hvor langvarig effekt det har å legge ut gytegrus. Ved å undersøke flere vassdrag vil det være mulig å vurdere effekten av forskjeller i transport av avleiringer. Det er også ønskelig å undersøke sammenhengen mellom redokspotensial og virvelløse dyr og bakterier nærmere, siden det eksisterer  svært begrenset kunnskap om disse sammenhengene.

Kontakt: Jon H. Magerøy

Les rapporten Redoksmålinger i Akerselva

   Motta nyhetsbrev fra nina