Nyhetsartikkel

Jerven bruker naturen som kjøleskap

Publisert 26.05.2020

Mens andre rovdyr ofte må jage og drepe byttedyr når de er sultne eller skal mate ungene, kan jerven hente kjøttbiter fra et av sine matlager. Den bruker gjerne kjølige steder i naturen til å lagre kjøtt fra byttedyr eller åtsler, viser studie.

Jerven er en utpreget hamstrer. Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Jerven er en utpreget hamstrer. Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Tekst av: Jan Arne Stokmo (NINA) og Liv Jorunn Hind (NIBIO)

Mange dyr lagrer mat til framtidig bruk. Det kan være ekorn og fugler som hamstrer nøtter og frø, eller rev som hamstrer kjøtt. Strategien gir store fordeler i perioder hvor det kan være lite mat å finne.

Det er kjent at også jerven gjemmer unna mat til dårligere tider, men det er få studier som har beskrevet denne atferden, før nå.

Fulgte GPS-merkede jerver

Data fra GPS-merking av jerv i Norge og Sverige gav en unik mulighet til å studere den skandinaviske jervens hamstringsatferd, både som jeger og åtseldyr. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har i en årrekke fulgt GPS-merkede jerver i fire ulike studieområder; i Nord-Trøndelag, Sarek i Sverige, Troms og Finnmark. Prosjektet som blant annet har gitt gode tall på jervens påvirkning på tamrein er nå avsluttet.

Som sin masteroppgave hos Høgskolen i Innlandet studerte Bert van der Veen (nå forsker i NIBIO) feltdataene. Resultatene har nylig også resultert i en forskningsartikkel,  i samarbeid med NINA (lenke)

– Vi fulgte GPS-sporene til 39 merkede jerver i studieområdene og fant totalt 303 matlager, fra 17 hanner og 21 hunner, forteller van der Veen.

Brukte «naturlige kjøleskap»

GPS-senderne viste at jerven lagret kjøttet på bortgjemte og kjølige steder – oftest i snø, steinblokker og myr. Disse lagringsplassene blir omtalt som ‘naturlige kjøleskap’.

– Ved å lagre maten kaldt og mørkt, går det lengre tid før kjøttet blir ødelagt av angrep fra insekter og bakterier. Vintersnøen gjør det enkelt å lagre maten kjølig, men utover våren og sommeren krever det mer å finne godt egnede lager. Når snøen er borte er den mer avhengig av å finne gode lagringsplasser i steinbrudd, vann og myr, sier Jenny Mattisson, forsker i NINA og veileder på masteroppgaven.

Jerven kan også lagre mat i trær. Det gir ingen utsettelse på nedbrytingen, men kan gi god korttidslagring når hovedmålet er å beskytte byttet mot åtseldyr på bakken.

Brukte mye energi på mathamstring

Jerven foretrekker å spise hjortedyr, men den går ikke av veien for andre byttedyr eller funnet kadaver. Det døde dyret deles opp og flyttes over korte eller lengre distanser til lagringsplassene. Dette bruker jerven mye energi på, men det setter den i stand til å fordele matforrådet sitt utover hele året.

– At jerven gjennom hele året bruker så mye energi på å hamstre, understreker betydningen av forutsigbar mattilgang for overlevelse og reproduksjon. Jerven besøker disse matlagrene minst hver sjette dag, både sommer og vinter. Matlagrene er særlig viktige i perioder når energiforbruket er spesielt høyt, som når jerven har diende unger, forteller van der Veen.

Gjemte mat for konkurrentene

Ifølge studien fordeler jerven kadaveret mellom ett og seks lagerplasser. Forskerne studerte distansen jerven transporterer maten fra kilden til lagerplassen, og det varierer.

– Det er klare fordeler ved å handle raskt og finne lagerplasser i nærheten av kilden. Lagerplass langt unna kadaveret vil medføre at jerven bruker mye tid, og risikerer at andre åtseldyr finner fram til kadaveret før den får sikret fangsten, sier Jenny Mattisson i NINA.

Når det er lite konkurranse kan imidlertid jerven flytte maten relativt langt i søken etter ideelle lagerplasser. Jerven unngår også at matlagrene raides ved å grave over maten og slik gjøre det vanskeligere for andre åtseldyr å snuse seg fram til gildet.

Også ved å spre lagrene godt, reduserer jerven risikoen for raid. Og ved hjelp av god romlig hukommelse er den i stand til å finne fram igjen til godbitene, mener forskerne.

Deler kjøleskap med andre jerver

Noe overraskende viste studien at jerver også kan dele på lagringsplasser. Og også det kan ha sine fordeler.

– Vi vet ikke helt sikkert om de bevisst deler eller om de bare raider hverandres matlager. Men å dele på ressursene kan være en fordelaktig strategi blant voksne jerver med felles avkom, samt mellom foreldre og selvstendige unger. Raid fra individer uten slike relasjoner vil i stor grad bli begrenset av territoriell atferd, mener van der Veen. Selv om streifende ungdyr kan ta sjansen på å bryte de territorielle grensene.

Klimaendringer kan smelte kjøttlagre

En av de største truslene for hamstrende jerv, er dårlige matlagre hvor kjøttet råtner raskt. Derfor frykter forskerne at jerven kan bli påvirket av dagens klimaendringer.

– Klimaendringene medfører mildere vintre mange steder. Det kan medføre at jerven vil få mer problemer med å finne kjølige lagringsplasser som bevarer maten. Samtidig vil det kunne øke konkurransen fra åtseldyr som drar fordel av et varmere klima. Hvordan jerven vil påvirkes av klimaendringene er det så langt ikke forsket nok på og trengs mer kunnskaper om, avslutter Jenny Mattisson i NINA.

Kontaktpersoner

NINA: Jenny Mattisson

SLU: Jens Persson

INN:: Barbara Zimmermann 

NIBIO: Bert van der Veen

   Motta nyhetsbrev fra nina