Nyhetsartikkel

Kartlegging av fremmede arter kan spare samfunnet for millioner

Publisert 05.06.2020

Samfunnet kan spare millioner av kroner på å oppdage fremmede planter og insekter før de får fotfeste i norsk natur. NINA tester metoder for mest mulig presist å kartlegge artene som invaderer oss.

Brunmarmorert breitege Halyomorpha halys er en asiatisk art som er innført til USA og Europa, og som har spredt seg med voldsom hastighet i hele verden de siste årene. Fra 1990-tallet og frem til 2012 ble det anslått at denne hadde gitt skader for nærmere 200 milliarder kroner i USA. Vi frykter at denne også kan gi avlingstap for fruktproduksjon i Norge om den etablerer seg. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
Brunmarmorert breitege Halyomorpha halys er en asiatisk art som er innført til USA og Europa, og som har spredt seg med voldsom hastighet i hele verden de siste årene. Fra 1990-tallet og frem til 2012 ble det anslått at denne hadde gitt skader for nærmere 200 milliarder kroner i USA. Vi frykter at denne også kan gi avlingstap for fruktproduksjon i Norge om den etablerer seg. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Det er beregnet at invaderende arter fører til mange hundre milliarder kroner i samfunnskostnader på verdensbasis hvert år. Kostnadene kan deles inn i tre hovedkategorier:

Miljøkostnader fra fremmede arters effekt på økosystemer og tjenestene de leverer, som for eksempel skog-, jord- og hagebruk. Helsekostnader, hvor tromsøpalmen er et kjent eksempel. Den har en giftig saft som kan gi brannskader. Tredje kategori er skader på bygninger og annen infrastruktur der de fremmede artene etablerer seg.

Hurtig oppdagelse og rask respons

– Ideelt sett skulle vi unngått alle fremmede arter, fordi det ville gitt de laveste kostnadene. Men i praksis er dette sjelden gjennomførbart. Det nest beste alternativet er å oppdage nye fremmede arter tidlig, for å kunne svare med tiltak for bekjempelse eller kontroll i de tilfellene der det er nødvendig, sier forsker Anders Endrestøl i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Dette konseptet kalles «tidlig oppdagelse og rask respons». For å oppnå dette i kampen mot fremmede arter, trengs et tilpasset overvåkingssystem, en risikovurdering og et varslingssystem med en protokoll for passende respons.

– Dersom vi klarer å påvise fremmede arter før de rekker å spre seg for mye, vil vi raskt kunne beslutte om de aktuelle artene er såpass skadelige for norsk natur at de må bekjempes. Å sette inn tiltak tidlig gjør det mer sannsynlig at de faktisk vil ha effekt, og de økonomiske kostnadene for samfunnet vil være lavere jo tidligere vi setter inn tiltakene, forklarer Endrestøl.

Kartlegger ruter i landskapet

I den ferske rapporten Tidlig oppdagelse av fremmede arter i Norge, har forskerne testet metoder for å kartlegge fremmede karplanter og insekter og vurdert kost-nytte ved å gjøre det. 20 ruter på 250 x 250 meter i Sørøst-Norge ble valgt ut i 2019, basert på Statistisk sentralbyrås rutenett. Rutene ble systematisk gjennomgått for å finne fremmede karplanter og insekter. Prosjektet er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Totalt ble det funnet 158 risikovurderte fremmede plantearter og 15 risikovurderte fremmede arter av insekter i de 20 rutene. I tillegg fant forskerne ytterligere 66 insektarter som ikke er påvist i Norge tidligere. Mange av disse er trolig uoppdagede stedegne arter, men noen av dem er også nye fremmede arter.

Rapporten  estimerer at det billigste alternativet for tidlig varsling vil koste samfunnet om lag 18 millioner kroner i nåverdi (det vil si samlede kostnader i 40 år regnet om til dagens verdi), mens det dyreste vil koste ca. 72 millioner kroner.

Kan spare inntil 500 millioner

– Vi har beregnet at samfunnet kan spare anslagsvis 10-500 millioner kroner i nåverdi per art som oppdages og bekjempes tidligere som følge av programmet. Alle overvåkingsnivåene vil dermed være lønnsomme med god margin, gitt at informasjonen utnyttes til å sette inn tiltak tidligere enn man ellers ville ha gjort, sier Kristin Magnussen i Menon, som har gjort de samfunnsøkonomiske analysene i rapporten.

For å få full effekt av et slikt program, må man altså være sikker på at tidlig oppdagelse og varsling også fører til at tiltak blir gjennomført tidlig. Det er nødvendig for å hindre at de fremmede artene etablerer seg og sprer seg videre, slik at samfunnet faktisk oppnår den samfunnsøkonomiske nytten som tiltaket kan gi.

Koster 1,50 i året per husstand

Menon har også beregnet hva du og jeg må være villige til å betale for at det skal være lønnsomt for samfunnet å kartlegge fremmede arter. Det er anslått at hver husstand i Norge må ut med 1,50 kroner per år for å kunne drifte det dyreste overvåkingsalternativet.

En stor bestand av sommerhyll Sambucus ebulus ble påvist ved Røyken i 2019. Arten kan potensielt spre seg raskt, da den produserer store mengder bær som kan spres effektivt med fugl. Foto: Anders Often, NINA

En stor bestand av sommerhyll Sambucus ebulus ble påvist ved Røyken i 2019. Arten kan potensielt spre seg raskt, da den produserer store mengder bær som kan spres effektivt med fugl. Foto: Anders Often, NINA

Det er vanskelig å fastslå at et av de tre ambisjonsnivåene for overvåking er klart mer  lønnsomt enn de andre. Det  skyldes den store usikkerheten i forekomst av antall arter på de lokalitetene som overvåkes, sannsynligheten for å oppdage en ny, fremmed art gitt at den er til stede og sannsynligheten for at det faktisk settes inn bekjempelsestiltak.

– Grundig metodikk på relativt mange lokaliteter i områder hvor det bor mye folk gir høyest sannsynlighet for å oppdage fremmede arter, og dermed potensielt størst samfunnsøkonomisk nytte. En overvåking for tidlig varsling av fremmede arter ser derfor ut til å fylle et unikt og samfunnsnyttig behov, sier assisterende forskningssjef Jørgen Rosvold i NINA.

Vi importerer fremmede arter

Flertallet av de fremmede artene i Norge har spredd seg til norsk natur gjennom import. Det gjelder særlig planter som settes ut i hager og sprer seg derfra. Invaderende insekter kommer som blindpassasjerer, i stor grad med planteprodukter men også i forbindelse med annen transport av varer eller mennesker. NINA er nå i gang med det femårige prosjektet Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter, på oppdrag for Miljødirektoratet. 

Animasjonen viser hvordan hagelupin har spredt seg i Norge fra 1916 og fram til 2020. Det understreker at tiltak må settes inn tidlig for at man skal ha noe som helst mulighet for å bekjempe fremmede arter.

Kontakt Anders Endrestøl

Les rapporten Tidlig oppdagelse av fremmede arter i Norge – Uttesting og videreutvikling av overvåkingssystem for fremmede terrestriske karplanter og insekter

Les NINA Fakta Tidlig oppdagelse av fremmede arter – om å finne nåla i høystakken

Les mer på prosjektsiden Tidlig varsling av nye fremmede arter

Les saken Miljø-DNA avslører blindpassasjerer på hageplanter

 

   Motta nyhetsbrev fra nina