Nyhetsartikkel

Har kartlagt fiskebestandene i 26 innsjøer over hele landet

Publisert 26.06.2020

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har undersøkt 26 innsjøer over hele landet for å få kunnskap om artsmangfoldet med spesiell vekt på fisken. Resultatene er oppsummert i faktaark for hver innsjø.  

Forskerne har til nå undersøkt 26 større innsjøer, med en stor variasjon i næringsrikdom, artsmangfold, høyde over havet og breddegrad. Her fra Stuorajávri i Finnmark. Foto: Knut Andreas Eikeland Bækkelie / NINA.
Forskerne har til nå undersøkt 26 større innsjøer, med en stor variasjon i næringsrikdom, artsmangfold, høyde over havet og breddegrad. Her fra Stuorajávri i Finnmark. Foto: Knut Andreas Eikeland Bækkelie / NINA.

Naturmangfoldet i de store innsjøene våre er lite kjent. Innsjøene brukes blant annet som reservoar for kraftproduksjon, som drikkevannskilde, og som grunnlag for fiske og friluftsliv. Til tross for denne interessen er det mange av de store innsjøene våre som sjelden eller aldri er undersøkt. 

Nå gir to store overvåkingsprogram oss viktig kunnskap om både miljø og fiskebestandene i innsjøene. Overvåkingen ble igangsatt i 2015 og er finansiert av Miljødirektoratet, samt lokale rettighetshavere og regulanter. NINA kartlegger mengde og artssammensetning i fiskesamfunnet i innsjøene, mens Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i samarbeid med NINA undersøker vannkvalitet, planteliv, dyreplankton og bunndyr. 

–  Vi har til nå undersøkt 26 større innsjøer, med en stor variasjon i næringsrikdom, artsmangfold, høyde over havet og breddegrad, sier prosjektleder Karl Øystein Gjelland i NINA.

Bruker mange ulike fiskemetoder

For å få en helhetlig oversikt måtte forskerne prøve ut forskjellige metoder for å registrere og fange fisk av ulike størrelser, som lever på forskjellige områder og på ulike dyp i vannet. De har benyttet garnfiske med ulike typer garn, trål og ekkolodd. 

Undersøkelse av fisk i frie vannmasser foregår om natten. Her dras trålposen opp i båten etter et tråltrekk i overflaten på Nisser (Vestfold og Telemark) i august 2019. Foto: Gry Liljefors, Statens naturoppsyn.

Ekkolodd gir best informasjon om mengde, og god informasjon om størrelsesfordeling av fisken i de åpne vannmassene. Men det gir verken biologiske prøver eller direkte informasjon om artsfordeling, og er dårlig egnet for bunnær fisk. For å få biologiske prøver til for eksempel aldersbestemming er fangst nødvendig. Garn er enkelt å bruke og kan stort sett settes over alt, men kan gi et skeivt bilde av mengden av de ulike arter som lever i innsjøen. Langs bunnen er garn ofte den eneste fangstmetoden vi har, mens i de åpne vannmassene er tråling er på mange måter den foretrukne metoden for forskningsfangst, forteller Gjelland. Men det lar seg ikke gjøre å tråle i den viktige strandsonen, og heller ikke langs bunnen i kuperte norske innsjøer, sier han. Andre fangstmetoder som strandnot og ruser blir for arbeidskrevende til at de kan brukes i denne typen overvåkningsprogram.

Et vitenskapelig ekkolodd brukes for å tallfeste mengden fisk i innsjøene, her vist ved svingeren montert på en vinge i Mjøsa i 2018. Foto: Knut Andreas E. Bækkelie, NINA.

I tillegg er det viktig å ta prøver av fisken for å få kunnskap om alderssammensetningen i fiskebestanden. Forskerne  bruker blant annet øresteiner (otolitter), gjellelokk, skulderbein, skjell eller ryggvirvler for å finne ut hvor gammel fisken er.

Når alderen til de enkelte individene er kjent kan forskerne beregne vekst og overlevelsesmønster, og da kan de også vurdere fangsttrykket på bestanden.

Videre tas det prøver til kartlegging av miljøgifter i fisk, analyser som gjennomføres av NMBU.

– Biologiske prøver kan også brukes for å undersøke fiskens diett og dens plass i næringskjeden, sier prosjektleder Karl Øystein Gjelland i NINA.

– Slike prøver finansieres imidlertid ikke av overvåkingsprogrammet. Dette er uheldig, fordi en da går glipp av viktig informasjon som kan belyse økosystemendringer i innsjøene. Fisken som er fanget i prosjektet burde brukes i størst mulig grad til ulike analyser, både av etiske grunner og fordi det blir lagt ned store ressurser i å gjennomføre overvåkningsprogrammet.

Trålfangst fra Mjøsa i 2018. Foto: Knut Andreas E. Bækkelie, NINA.

Faktaark for hver innsjø

Resultatene fra fiskeundersøkelsene, sammen med data om vannkjemi og annet plante- og dyreliv, gir grunnlag for å vurdere hvordan den økologiske tilstanden er i innsjøene. Dataene vil for mange innsjøer også fungere som basisundersøkelse, som fremtidige endringer kan vurderes opp mot.

– Dette vil være nødvendig for å kunne fange opp viktige endringer og eventuelt iverksette tiltak. Det vil også være nyttig for videre forskning, og gi oss kunnskap for bedre å forstå hvordan økosystemene i de store innsjøene fungerer, sier Gjelland.

– Vi har ventet i mange år på at denne typen overvåkning skulle komme i gang i Norge, sier seniorforsker Odd Terje Sandlund ved NINA.

– Helt siden vi gjorde en storinnsats med å kartlegge fiskesamfunnet i Mjøsa i forbindelse med overgjødslingen av Norges største innsjø på slutten av 1970-tallet, har overvåkingsinnsatsen av fiskesamfunnene i våre store innsjøer vært nesten fraværende. Nå er dette arbeidet heldigvis i gang, og resultatene av arbeidet blir beskrevet i detaljerte fagrapporter. I tillegg har NINA stått for å få laget separate faktaark for hver enkelt innsjø, slik at informasjonen skal være lett tilgjengelig for de som ønsker informasjon om bestemte innsjøer.

Undersøkelsene er finansiert av Miljødirektoratet og lokale rettighetshavere/regulanter og flere fagmiljøer har bistått til undersøkelsene, blant annet Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (UiO: Naturhistorisk museum), NTNU Vitenskapsmuseet, NORCE LFI, Universitetet i Sørøst-Norge, NIVA og UiT Norges arktiske universitet. Andre som har bistått er Statens naturoppsyn, fjellstyrer, samt regulanter.  Forskere i NINA har også bidratt med egenforskningtid. Alle disse bidragene har vært svært viktige for å få gjennomført undersøkelsene.

Les mer: 

NINA Rapport 1749: Overvåking av fisk i store innsjøer – FIST 2018

Faktaark fra de 19 første innsjøene

Overvåkingsrapport M-1464-2019: ØKOSTOR 2018: Basisovervåking av store innsjøer

 

Kontakt: Knut Andreas E. Bækkelie

   Motta nyhetsbrev fra nina