Nyhetsartikkel

Jakt som næringsvei

Publisert 09.09.2020

Hva skal til for å lykkes med salg av jakt og jaktopplevelser i Norge? En ny rapport fra NINA oppsummerer muligheter og utfordringer som ligger i tilrettelegging av jakt som opplevelsesprodukt.

Foto: Dagh Bakka
Foto: Dagh Bakka

– Salg av jakt og viltkjøtt åpner for næringsutvikling, arbeidsplasser og inntektsmuligheter i distriktene, men er langt fra noen gullgruve slik det drives i dag. Samtidig som etterspørselen etter jakt er stor, er både et høyt kostnadsnivå og regelverket en utfordring. I dag satser derfor de fleste jakttilbydere på enklere former for tilrettelegging, sier Oddgeir Andersen, forsker i NINA.

NINA har utarbeidet en rapport på oppdrag fra Innovasjon Norge som oppsummerer muligheter og utfordringer som ligger i tilrettelegging av jakt som opplevelsesprodukt. Prosjektet er et ledd i oppfølgingen av Landbruks- og matdepartementets (LMD) handlingsplan for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser.

Gjennom en omfattende litteraturgjennomgang og intervjuer og fokusgrupper med aktører fra ulike deler av næringen, beskriver rapporten hva som skal til for å lykkes med en satsing på jakt og jaktopplevelser i Norge.

Resultatene viser at mens de nasjonale føringene legger opp til at initiativet skal skje på grunneiernivå stiller mange grunneiere seg avventende til en større satsing i møte med en rekke barrierer.  De siste årene har vi også sett en nedrigging av kompetanse og kapasitet i næringsorganisasjonene, og begrenset satsing på utmarksnæring.

– En mulig strategi kan være at myndighetene tydeligere stimulerer grunneiere til å gjøre en slik satsing. Det kan gjøres ved hjelp av en rekke offentlige virkemidler som gunstige tilskuddsordninger, fradragsmuligheter på investeringer, og forenkling av regelverk.

I rapporten foreslås en rekke tiltak rettet mot rettighetshavere, virkemiddelapparatet og offentlige myndigheter:

Rettighetshavere og jakttilbydere

  • En grunn til at progresjonen med å styrke næringsaspektet innenfor salg av jakt går sakte, ligger forankret i strukturelle forhold med små eiendommer, lokale tradisjoner om å ikke kommersialisere jakt, eller grunneiers ønske om selv å utnytte viltressursene. Det er sannsynligvis her at den største utfordringen ligger i dag.
  • For å skape bedre muligheter for å drive jakt som næring, bør man arbeide for større, mer profesjonelle enheter.
  • Det bør etableres årlige, faste møteplasser for jakttilbydere som tenker jakt som næring. Disse møteplassene kan gjennomføres som nettverkssamlinger og kan med fordel arrangeres på regionalt nivå.

Lovverket

  • Vi foreslår at det gjøres en gjennomgang av regelverk (lover og forskrifter) som er relevant for jakt og – utøvelse, for å se om det er forhold som kan virke begrensende på muligheter for å drive jakt som næring og at det arbeides med å revidere eller tilpasse bestemmelser som i dag hindrer en satsing på vilt som næringsvei.

Offentlige myndigheter og virkemiddelapparatet

  • Det mest effektive tiltaket er trolig at myndighetene iverksetter en klarere og mer entydig politikk for å motivere jaktrettshavere til å satse på vilt som en næringsvei. Dette kan skje gjennom å tilby attraktive incentiver, gunstige og forenklede støtteordninger, for eksempel gjennom jordbruksavtalen, eller at fradragsmulighetene for investeringer knyttet til vilt som en del av en reiselivssatsing tydeliggjøres bedre.
  • Tilskuddsordningene er generelt lite kjent blant rettighetshaverne. Relevante ordninger bør samles på en felles nettside slik at brukerne enkelt kan få oversikt over de mulighetene som finnes. Denne informasjonen bør i særlig grad være tilgjengelig for førstelinjeinstansene i kommunene.
  • Det bør gjennomføres en evaluering av hvordan de ulike tilskuddsmidlene virkemiddelapparatet disponerer blir forvaltet for å gi en pekepinn på i hvilken grad virkemiddelapparatet stimulerer til en satsing på vilt og jakt som en næringsvei.

Faglig veiledning/kompetanseheving

  • Næringsorganisasjoner må aktivt drive med faglig veiledning og formidle muligheter, virkemidler og støtteordninger ut til sine medlemmer.
  • Kommunale kontaktpersoner bør ha et felles kunnskapsgrunnlag og forståelse for å koble sammen næringsutvikling og bestandsforvaltning bedre og mer aktivt enn i dag.
  • Næringsorganisasjoner må arbeide målrettet for å påvirke offentlige myndigheter for at jaktrelaterte aktiviteter defineres som næring.

Les rapporten: Andersen, O. & Aas, Ø. 2020. Jakt som næringsvei. Muligheter og utfordringer. NINA Rapport 1842. Norsk institutt for naturforskning.

Kontakt:

Oddgeir Andersen

Øystein Aas

   Motta nyhetsbrev fra nina