Nyhetsartikkel

Har kortnebbgåsa på kornet

Publisert 16.09.2020

Tusenvis av kortnebbgjess trekker i disse dager over Norge. Særlig i Trøndelag samles de på jordene og spiser spillkorn i høstede kornåkrer.

I disse dager ankommer tusenvis av kortnebbgås fra Svalbard til Norge. Noen drar raskt videre til vinterområdene i Danmark, Nederland og Belgia, mens andre stopper, særlig i Trøndelagområdet, og raster i flere uker. Årlig fangst og ringmerking gjør at individuelle gjess kan følges over flere år. Foto: Karl-Otto Jacobsen, NINA ©.
I disse dager ankommer tusenvis av kortnebbgås fra Svalbard til Norge. Noen drar raskt videre til vinterområdene i Danmark, Nederland og Belgia, mens andre stopper, særlig i Trøndelagområdet, og raster i flere uker. Årlig fangst og ringmerking gjør at individuelle gjess kan følges over flere år. Foto: Karl-Otto Jacobsen, NINA ©.

Gjessene raster i flere uker i Norge, selv om noen flyr videre nokså raskt til vinterområdene i Danmark, Nederland og Belgia.

– Det har vært en relativt bra hekkesesong på Svalbard, så vi forventer at særlig familiegruppene raster i Trøndelag. Da får ungene muligheten til å bygge opp ytterligere reserver til den videre reisen mot vinterområdene, forteller Ingunn Tombre, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og leder for overvåkingen av bestanden i Norge.

Svalbardbestanden har en europeisk forvaltningsplan, der Tombre er Norges fagekspert. Landene som huser bestanden er enige om flere mål i denne planen. Den er utarbeidet under Vannfuglavtalen, og det primære målet er at bestanden, og områdene den lever i, skal forvaltes bærekraftig.

Vekst skaper konflikter

– I likhet med mange europeiske gåsebestander har denne bestanden vært i kraftig vekst. Derfor forårsaker den konflikter med landbruket om våren, siden gjessene beiter på dyrkede arealer og reduserer bondens avling. Sammen med målet om å begrense beiteskader også på Svalbard-tundraen, blir målet om også å tillate rekreasjonsjakt om høsten et virkemiddel for å redusere landbrukskonfliktene, fortsetter Tombre.

I planen er det vedtatt at Norge, sammen med Danmark, skal bruke jakt som verktøy for å regulere bestanden til et nivå på omtrent 60 000 individer. Et slikt mål krever kontinuerlig estimering av bestandsstørrelsen. Selv om det gjennomføres koordinerte tellinger av kortnebbgjessene hvert år både i Norge, Danmark, Nederland og Belgia – og i senere år også i Sverige og Finland – har det vist seg utfordrende å få gode estimater.

Bestandsstørrelse av den Svalbard-hekkende kortnebbgåsbestanden. Verdiene er basert på en såkalt «Integrated Population Model» der all informasjon om bestanden er brukt som grunnlag for beregningene og som her viser den estimerte bestanden i mai. Figuren viser også de såkalte «95% credible intervals» og den grå horisontale linjen viser bestandsmålet slik vedtatt i den europeiske forvaltningsplanen for arten. Figuren er en modifisering av en figur i Johnson et al. 2020.

Mer treffsikre estimater

Det er behov for gode estimater av bestandsstørrelsen da jaktkvotene beregnes ut fra dette. Nå når bestanden nærmer seg bestandsmålet er dette særlig aktualisert. Nå ser forskerne at estimater basert på observasjoner av ringmerkede individer, og estimater basert på en bestandsmodell som inkluderer all informasjon de har om utviklingen i bestanden, gir bedre og mer presise verdier.

– Bestanden estimeres før hekkesesongen, og verdiene viser at vi nærmer oss 60 000 kortnebbgjess. Basert på det anslår vi at bestanden består av ca. 68 000 individer nå i høst. Så lav har den ikke vært siden 2006. I november teller vi på nytt, så dette følges opp kontinuerlig, forteller Tombre.

Kvote på 6 600 fugler

Det betyr at det kan jaktes kortnebbgås i Norge, selv når bestandsestimatet er 60 000. De årlige jaktkvotene for Norge og Danmark beregnes i forholdet 30:70, ut fra jaktstatistikken. Kvotene er også basert på hvor god produksjonen av unger er det året. For jaktsesongen 2020 er det beregnet at Norges kvote må være på 6 600 felte kortnebbgjess om bestandsmålet skal nås.

– Vi har aldri felt så mange kortnebbgås i Norge tidligere, så i praksis kan det jaktes som før, påpeker Tombre.

Samarbeider om jakt

Skal bestandsmålet nås bør det felles enda mer enn det har vært gjort de siste årene, der om lag 3 000 kortnebbgjess ble skutt i Norge. De etablerte organiseringene av jakten i Trøndelag, der flere grunneiere samarbeider om jaktopplegget med noen hviledager mellom hver jakt, har vist seg å øke uttaket av gjess.

– Gode og erfarne jegere som jakter i områder der grunneierne samarbeider er en viktig faktor for å lykkes, og jegerne bør så absolutt rapportere i den etablerte applikasjonen «Gåsejakt». Dette er et samarbeidsprodukt utviklet av Miljødirektoratet og Norges Bondelag og gir en mulighet til å følge opp fellingstallene underveis i jakten, sier Tombre.

Jakt om høsten er et viktig verktøy for å regulere bestanden av kortnebbgås slik at målene i den europeiske forvaltningsplanen kan realiseres. Over 80% av kortnebbgjessene som felles i Norge felles i Trøndelag og krever både lokkegås og god kamuflasje. Foto: Gitte Høj Jensen, Aarhus Universitet

Beregninger av bestanden og forslag til jaktuttak er sammenfattet i to rapporter som ble presentert på årets møte i den europeiske forvaltningsplanen for kortnebbgås:

Population Status Report 2019-2020

Adaptive Harvest Management Report 2020

Mer om den europeiske plattformen for gåseforvaltning finner du her.

Kontakt Ingunn Tombre

   Motta nyhetsbrev fra nina