Nyhetsartikkel

Kan reversere naturødeleggelser med tiltakspakker etter COVID-19

Publisert 23.10.2020

De færreste land griper muligheten som pandemien gir til å tenke nytt på økonomi og reversere tiår med tap av natur.

Investering i naturrestaurering er et eksempel på ett av tiltakene som er bra både for natur, økosystemtjenester som karbonlagring og rekreasjon, sysselsetting og langsiktig økonomi. Gjengrodde jordbruksområder kan for eksempel tilbakeføres til de artsrike edelløvskogene som vokste der før jordbrukets inntog. Foto: Björn Nordén / NINA.
Investering i naturrestaurering er et eksempel på ett av tiltakene som er bra både for natur, økosystemtjenester som karbonlagring og rekreasjon, sysselsetting og langsiktig økonomi. Gjengrodde jordbruksområder kan for eksempel tilbakeføres til de artsrike edelløvskogene som vokste der før jordbrukets inntog. Foto: Björn Nordén / NINA.

Covid-19-pandemien har ført til dramatiske konsekvenser for global helse og økonomi, og flere land foreslår nå tiltakspakker for å få samfunnet tilbake til normalen. Denne normalen innebærer imidlertid en måte å behandle naturen på som ikke er bærekraftig, og som undergraver de godene vi får fra den. Dersom vi i stedet bruker denne muligheten for å sette naturen høyere på prioriteringslisten, kan tiltakspakkene gi oss en mulighet til å tenke nytt om den globale økonomien og finne gode løsninger for å reversere årtier med tap av arter og økosystemer. Det skriver økonomer, antropologer og miljøforskere i en ny forskningsartikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet One Earth. 

– Livet på land, i jord og i vann er det som underbygger samfunnet og økonomien vår; å rette opp handlinger og bruksformer som ødelegger økosystemene er en forutsetting for å oppnå et bærekraftig samfunn, men det kreves en innsats og investering i riktige tiltak, sier Graciela Rusch, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning, som er en av forskerne bak artikkelen.

De fleste land investerer likevel ikke i økonomiske tiltak som både kommer økonomien og naturen til gode, viser artikkelen. I stedet går utviklingen feil vei i en del land, som i USA, Brasil og Australia, hvor eksisterende lover og reguleringer som skal beskytte naturen svekkes.

Kommer med forslag til tiltak som er bra for natur, sysselsetting og langsiktig økonomi

Forskerne har sett nærmere på endringer i globale økonomiske systemer, som insentiver, reguleringer, finanspolitikk og sysselsettingsprogrammer, som er nødvendige for å snu kursen fra aktiviteter som ødelegger naturmangfoldet til aktiviteter som gjør økosystemene mer robuste. I artikkelen foreslår de tiltak myndigheter kan gjennomføre for å prioritere natur, gi umiddelbare effekter for sysselsettingen og føre til endringer i den globale økonomien på lang sikt. 

Det kan for eksempel være å gå over fra subsidier av fossilt brensel til subsidier som motiverer for miljøvennlig landbruk, karbonskatter som kan brukes for å investere i restaurering av karbon i jordsmonn,  å investere i bærekraftig og klimarobust mat- og skogproduksjon i lavinntektstland, og investering i naturrestaurering og grønn infrastruktur.

Rundt en million arter står i fare for å bli utryddet

Hvis vi ikke gjør tiltak, står rundt en million arter i fare for å bli utryddet, flere av dem innen tiår, og i en stadig raskere hastighet ifølge Naturpanelets rapport «Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services», som kom i fjor. Utrydningshastigheten går allerede 10-100 ganger raskere enn gjennomsnittet de siste 10 millioner årene. Alle forfatterne av artikkelen i One Earth bidro til Naturpanelets rapport.

Mange forskere og politikere har snakket varmt om en klimavennlig gjenoppretting av samfunnet etter COVID-19, men det har vært mindre oppmerksomhet rundt hvordan vi kan inkludere naturmangfold og økosystemer i de økonomiske planene. Diskusjoner om naturrelaterte tiltak har i stor grad dreid seg om å stenge markeder med salg av ville dyr på grunn av at de kan være en kilde til nye virus, samt å utvide beskyttede områder eller å redusere avskoging. Slike tiltak kan være viktige, men de tar ikke nødvendigvis tak i årsaken til de økologiske forstyrrelsene, ifølge forskerne.

– En av de største utfordringene er å finne ut hvordan samfunnet kan tilpasse seg klimaendringene. De fleste løsningene ligger i naturen, men vi må lære hvordan vi verner og tar naturen i bruk på mest mulig måte, uten ødeleggelse. Investering i ny kunnskap er derfor viktig, sier Rusch.

Få land gjør naturvennlige investeringer for tiden etter COVID-19

Flere land, inkludert USA og Kina, har i realiteten ikke satt av noe finansiering til naturmangfold eller økosystemer. Kun EU og medlemslandene gjør betydelige investeringer i naturmangfold når de planlegger for tiden etter COVID-19. Andre land, som New Zealand, India og Pakistan foreslår investeringer i naturbaserte jobber, som naturrestaurering, men på et beskjedent nivå.

I Norge er omtrent 0,16 % av budsjettet for 2021 satt av til tiltak for å ta være på naturen, inklusive klimatiltak. Sabima har imidlertid blitt foreslått en rekke landsomfattende og nye tiltak for å snu de negative trendene som ødelegger natur, med et behov på nye 1,4 millarder kr. Til dette er det satt av 10 ferske milloner for neste års budsjett.  

Les rapporten her: Ensuring a Post-COVID Economic Agenda Tackles Global Biodiversity Loss

Kontakt: Graciela Rusch

   Motta nyhetsbrev fra nina