Publisert 27.11.2020
For både samiske og ikke-samiske jegere er naturopplevelser, rekreasjon og avkobling den viktigste motivasjonen for småviltjakt.
Det er mange likheter mellom samiske og ikke-samiske småviltjegere, viser en spørreundersøkelse som Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) gjennomføre våren 2020. Over halvparten av småviltjegerne bosatt i Finnmark svarte på spørreundersøkelsen, noe som har gitt mer kunnskap om småviltjegerne i Finnmark.
– Undersøkelsen gir et svært godt bilde på småviltjegerne bosatt i Finnmark, og det er interessant å se at det er så små forskjeller mellom samisk og ikke-samisk jaktutøvelse, sier Oddgeir Andersen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og forfatter av rapporten som oppsummerer resultatene.
Naturopplevelser, rekreasjon og avkobling er de viktigste motivasjonsfaktorene for småviltjakt blant både samiske og ikke-samiske jegere.
Matauk, og det å kunne jakte i de samme områdene hvert år – helst uten å møte så mange andre jegere, står noe sterkere hos de samiske. Det sosiale og opplevelsesaspektet er derimot noe viktigere hos de ikke-samiske.
Omtrent like andeler småviltjegere jakter med og uten hund, ifølge undersøkelsen. Det var ingen forskjell mellom samiske og ikke-samiske småviltjegere i denne andelen, men flere samiske småviltjegere mente at bruk av hund virker forstyrrende på reindrift eller sauenæring.
Småviltjegerne i Finnmark jakter mest i nærområdene til eget hjem, og de overnatter lite på lokale overnattingssteder.
– Det kan derfor se ut til at det er små lokaløkonomiske ringvirkninger fra småviltjegere bosatt i Finnmark, sier Andersen.
Snarefangst står noe sterkere blant samiske småviltjegere, men omfanget viser seg å være svært lite. Kun 0,4 % svarer at de kun fanger ryper med snarer, mens litt over 7 % fanger ryper med snarer, men også jakter med andre våpen.
– Det var overraskende å se at omfanget av snarefangst var mye mindre enn hva jeg trodde. De som driver snarefangst i dag, gjør det primært for å ta var på en gammel tradisjon. Snarefangstkulturen står i fare for å forsvinne, sier Andersen.
Over halvparten av deltakerne i undersøkelsen bodde i bykommuner. 16% oppga at de følte seg som samiske, mens 10 % oppga at de følte seg kvenske. Andelen jegere under 20 år var betydelig lavere i Finnmark enn i landet ellers.
– Dette kan være et tegn på sviktende rekruttering av jegere i Finnmark, og det er en utvikling det bør følges med på i de nærmeste årene, avslutter Andersen.
Les rapporten her: Småviltjegere bosatt i Finnmark. En studie av jaktutøvelse og holdninger til småviltforvaltning. NINA Rapport 1888.
Kontakt: Oddgeir Andersen
Tweet Motta nyhetsbrev fra nina