article

GPS-sporing av hekkende lunder avdekker årsaker til bestandsnedgang

Publisert: 26. mars 2021
Tekst: Erlend Lorentzen / SEAPOP

Redusert tilgang på viktige byttedyr tvinger de voksne lundene til å fly lenger for å finne mat. Imens sulter ungene i reirene.

GPS-sporing av hekkende lunder avdekker årsaker til bestandsnedgang
Voksen lunde utstyrt med GPS. Innretningen er festet til ryggfjærene med tape, og den vil falle av i løpet av et par uker uten at fjærene løsner. Foto: Tycho Anker-Nilssen / NINA

Lunde er en art i tilbakegang i Nordøst-Atlanteren, og enkelte bestander, spesielt den på Røst, har hatt svært dårlig reproduksjon de siste 50 årene. En internasjonal gruppe forskere har studert noen av mekanismene som fører til lav hekkesuksess i minkende bestander, spesielt med hensyn til næringstilgang.

Kombinerer fremskritt innen teknologi og analysemetoder

Forskerne tok for seg fire lundebestander med ulik hekkesuksess i Norge, Wales og Island, hvor de utstyrte hekkende lunder i koloniene med små GPS-loggere for å følge bevegelsene deres under næringssøk. Posisjonsdata fra loggerne ble automatisk lastet opp til basestasjoner nær koloniene når fuglene returnerte til reirene etter hver tur til sjøs for å finne mat (furasjeringstur). Automatiske kamera plassert ved reirinngangene fanget bilder av byttedyrene fuglene bragte inn fra havet. Ved å kombinere disse dataene med DNA-analyser av lundenes avføring kunne forskerne finne ut hvor fuglene hentet bytte, hvor ofte de matet ungene og hvilken kvalitet føden hadde.

Annette Fayet fra universitetet i Oxford klargjør et kamera med bevegelsessensor ved inngangen til reirhulen for en av GPS-lundene på Røst for å dokumentere mengde, hyppighet og kvalitet på maten den bringer til ungen. Foto: Tycho Anker-Nilssen/NINA

Annette Fayet fra universitetet i Oxford klargjør et kamera med bevegelsessensor ved inngangen til reirhulen for en av GPS-lundene på Røst for å dokumentere mengde, hyppighet og kvalitet på maten den bringer til ungen. Foto: Tycho Anker-Nilssen/NINA

Sjeldne måltider av dårlig kvalitet

Sporingsdataene viste at lundene i alle de fire studieområdene benyttet en kombinasjon av korte og lange furasjeringsturer. Ved å sammenligne GPS-sporene fant forskerne ut at lunder som hekket i kolonier med dårlig reproduksjon fløy mye lenger vekk fra kolonien for å finne mat enn fugler i kolonier med høyere hekkesuksess. Lengre furasjeringsturer resulterte i lengre tid mellom hvert måltid. I tillegg til å få mat sjeldnere fikk ungene i koloniene med lav suksess mindre mat ved hver fôring, og byttedyrene var ofte av dårligere næringsmessig kvalitet, noe som medførte sult og redusert vekst.

Klimaendringer er hovedårsak

Mangelen på egnede byttedyr i nærheten av lundekoloniene, som reduserer hekkesuksessen og gir påfølgende rekrutteringssvikt og bestandsnedgang, er til dels forårsaket av klimaforandringer, ettersom endrede strømforhold og sjøtemperaturer påvirker både mengde og tilgang på fiskearter lundene vanligvis er avhengige av for å fø opp ungene sine. Tilsvarende responser på lav byttetilgang nær kolonien er også observert hos andre arter, som for eksempel alkekonge. Ved å kombinere moderne teknikker på en innovativ måte har denne studien gitt ny og bedre innsikt i mekanismene som spiller inn når klimaendringer og menneskelig aktivitet påvirker sjøfugl og andre deler av de marine næringskjedene. For forvaltningen av marine økosystemer er slik kunnskap essensiell hvis vi skal være i stand til å bedre situasjonen, ikke minst for sjøfugler vi står i fare for å miste, slik som lunden.

Kontakt: Tycho Anker-Nilssen

Les artikkel: Local prey shortages drive foraging costs and breeding success in a declining seabird, the Atlantic puffin

SEAPOP er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler. 

Skriv ut