article

Ny podkast: Har aldri sett dyret han forsker på

Publisert: 28. april 2021
Tekst: Juliet Landrø

NINA-forsker og genetiker Øystein Flagstad har forandret måten vi overvåker rovdyr på i Skandinavia, men selv han har aldri sett en ulv ute i naturen. I den nyeste episoden av NINA-podkasten Naturligvis forteller han hvordan det er å jobbe med et fagfelt som vekker stor debatt og sterke følelser. 

Ny podkast: Har aldri sett dyret han forsker på

Hvert år blir det samlet inn flere tusen prøver av skit i naturen i Norge. Når de kommer inn til laboratoriet på NINA går de gjennom en avansert prosess for å hente ut den unike DNA-profilen til hver prøve. For å få nok DNA å jobbe med for å visualisere DNA-profilen, bruker forskerne en teknikk som heter PCR Polymerase chain reaction) som lager millioner av kopier av DNAet i en spesifikk prøve.

–I ett lite reagensglass får vi da like mange kopier av dyrets DNA, som det er stjerner i Melkeveien,  forteller Flagstad i podkasten.

Med disse prøvene kan forskerne finne ut hvor mange dyr vi har, hvilke av dem som er i slekt og hvordan det står til med bestanden av ulv, jerv, bjørn og kongeørn.

Truet antilope ødela nesten mastergraden – men sikret karrieren

En av de store fordelene med dagens DNA-overvåkning er at dyrene ikke blir forstyrret. Det er ikke nødvendig å fange ville dyr for å bedøve dem og radiomerke dem for at forskerne skal få gode prøver. Slik var det ikke da Flagstad startet sin karriere som forsker.  

– Den gangen, på 1990-tallet, var standard teknikk for å få tak i DNA at man bedøvet dyret og tok en blodprøve, forteller han.

Og det var nettopp det han planla å gjøre i hovedfagsoppgaven (mastergrad i dag) sin, da han skulle kartlegge den genetiske variasjonen hos en truet Etiopisk antilope. Men det gikk nesten helt skeis.

– Vi reiste ut i felt i Etiopia og traff da på den første gruppen av antiloper.

Men dyrene var så sky at det var umulig å komme nært nok.  Veterinæren satte foten ned for flere forsøk på å bedøve dyrene, for de kunne ikke risikere å miste et eneste dyr.

– Da falt jo min verden litt i grus, og jeg tenkte at hovedfaget gikk fløyten.

Han ringte fortvilet hjem til professoren.

– Og det var da de forløsende ordene falt: Saml skit Øystein, saml skit!

Da hadde nemlig noen forskere akkurat klart å hente ut DNA fra skit for første gang. Dermed var hovedfagsoppgaven var i boks, og det var karrieren også.

– Det var jo tilfeldig at det ble sånn, men det er veldig morsomt å ha vært med på den slags pionervirksomhet i et fagfelt, sier Flagstad.

Hør mer i podkasten Naturligvis. Den kan lastes ned i Spotify, iTunes, og alle steder hvor du finner podkaster.

 

Hør gjerne også:

Aliens i Arktis

De mønstrer av skipene, beveger seg innover mot byen, bort til suvenirbutikken, passerer Lenin-statuen i Barentsburg og tar en tur til pub’en. De er mange, og de er i ferd med å kolonisere Svalbard. Vi snakker ikke om mennesker, men om fremmede arter. Heldigvis har NINA-forsker Kristine Bakke Westergaard, Jesamine Bartlett og forskerkollegene deres funnet en metode for å finne dem! Forskningen ble gjort i samarbeid mellom forskere fra Norsk Polarinstitutt, Norsk Instituitt for Naturforskning, ETH Zürich og NTNU. Den er støttet av Sysselmannen på Svalbard, Miljødirektoratet og Arktisk Råd.

 

Skriv ut