article

Rovdyr og beiteinteresser – hvordan fungerer de tapsforebyggende og konfliktdempende tiltakene?

Publisert: 16. februar 2021
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Regjeringen gir årlig i snitt 71 millioner kroner i tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak. Men brukes tilskuddene riktig slik at målene blir nådd? Er det rom for forbedringer? Dette har forskere  fra NIBIO og NINA sett nærmere på i en ny rapport.

Rovdyr og beiteinteresser – hvordan fungerer de tapsforebyggende og konfliktdempende tiltakene?
Foto: John Linnell / NINA.

I Norge har vi mål om å sikre levedyktige rovviltbestander samtidig som vi ivaretar beitenæring og andre samfunnsinteresser. Vi har derfor en finansieringsordning for tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak, den såkalte FKT-ordningen. Målet med ordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense skader på beitedyr, samt konfliktdempende tiltak. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid vurdert denne finansieringsordningen, og kommet med forslag til en rekke endringer. 

En tverrfaglig sammensatt gruppe av forskere har vurdert om hvorvidt ordningen praktiseres slik at målene blir nådd, om den kan praktiseres på en bedre måte enn i dag, og i så fall hvordan.

Fysisk skille er både effektivt og kostbart

Tiltakene som fysisk skiller rovdyr og beitedyr fra hverandre, har best forebyggende effekt, men de er også mest kostbare.

Tapsmønsteret til fredet rovvilt har hovedsakelig god sammenheng med hvor FKT midlene blir brukt. Det er imidlertid behov for bedre dokumentasjon  og grundigere gjennomgang av datagrunnlaget før effektene av de enkelte FKT-tiltakene kan talfestes skikkelig.

En konflikt mellom mennesker

 Forskerne har  vurdert de konfliktdempende tiltakene i et bredt konfliktperspektiv. 

– Dette er ikke en konflikt som bare handler om beitebrukeres problemer. I Norge, også i områder med rovdyr, er det mange som ser på rovdyr som en berikelse og som står på rovdyrvernets side. Det er en veldig liten andel av FKT-midlene som går til konfliktdemping på dette nivået, sier samfunnsforsker Olve Krange i NINA.

Han fortsetter:

– Rovviltforvaltningens todelte målsetting handler om å sikre levedyktige rovviltbestander og samtidig ivareta både næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Slik FKT-ordningen praktiseres i dag, nedprioriteres «andre samfunnsinteresser». 

Forskerne tar til orde for å finne tiltak som i større grad bidrar til å dempe polariseringen mellom som preger dagens rovdyrkonflikter. De foreslår at forvaltningen i større grad tar ansvar for å søke kunnskap om hva slags konfliktdempende tiltak som virker og å iverksette mer målrettede konfliktdempende tiltak.

Les mer i NIBIOs nyhetssak om rapporten.
Les rapporten: Vurdering av FKT-ordningen 

Kontaktpersoner i NINA: Olve Krange og Ole-Gunnar Støen 

Skriv ut